Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sviger-

Betydning og bruk

  1. ektefelles eller samboers bror
  2. mann som er gift eller samboer med et søsken av en selv
  3. mann som er gift eller samboer med et søsken av ektefellen eller samboeren
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside

svigerbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

værbror

substantiv hankjønn

Opphav

av vær-

Betydning og bruk

Artikkelside

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Betydning og bruk

Artikkelside

besvogret, besvogra

adjektiv

Uttale

besvogˊret eller  besvogˊra

Opphav

fra tysk; av foreldet besvogre

Betydning og bruk

som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor
Eksempel
  • beslektet eller besvogret med noen i kongehuset
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sviger-

Tyding og bruk

  1. bror til ektefellen eller sambuaren;
  2. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ein sjølv
  3. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ektefellen eller sambuaren
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

tilkomande, tilkommande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om person som skal bli familiemedlem: framtidig
    Døme
    • min tilkomande mann;
    • hans tilkomande svoger
  2. brukt som substantiv: framtidig ektefelle
    Døme
    • ho møtte sin tilkomande på eit møte
Artikkelside

verbror

substantiv hankjønn

Opphav

av ver-

Tyding og bruk

Artikkelside

svigerbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Tyding og bruk

Artikkelside