Bokmålsordboka
besvogret, besvogra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| besvogra | besvogra | besvogra | besvogra |
| besvogret | besvogret | besvogrede | besvogrede |
| besvogrete | besvogrete | ||
Uttale
besvogˊret; besvogˊraOpphav
fra tysk; av foreldet besvogreBetydning og bruk
som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor
Eksempel
- beslektet eller besvogret med noen i kongehuset