Bokmålsordboka
svoger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en svoger | svogeren | svogere | svogerne |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med sviger-Betydning og bruk
- ektefelles bror
- ektemann til en søster eller bror
- mann som er gift med søsken til ens ektefelle