Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

sverge

verb

Opphav

norrønt sverja

Betydning og bruk

  1. avlegge ed
    Eksempel
    • sverge med hånden på Bibelen;
    • sverge falsk (ed);
    • sverge på at noe er sant;
    • sverge dyrt og hellig
  2. Eksempel
    • banne og sverge;
    • han svor på at han skulle ta hevn

Faste uttrykk

  • sverge til
    være sterk tilhenger av;
    holde seg til
    • folk som sverger til økologisk mat

til gjengjeld

Betydning og bruk

Sjå: gjengjeld
  1. som motytelse
    Eksempel
    • de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
  2. på den andre siden;
    derimot, i stedet
    Eksempel
    • jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig

gjengjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk gengæld, opprinnelig ‘tilbakebetaling’

Betydning og bruk

handling som reaksjon på en annen handling, ofte av samme art som denne
Eksempel
  • hva skal du gjøre i gjengjeld?
  • det var tid for å gjøre gjengjeld

Faste uttrykk

  • til gjengjeld
    • som motytelse
      • de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
    • på den andre siden;
      derimot, i stedet
      • jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig

forplikte seg på

Betydning og bruk

sverge på;
binde seg til;
Sjå: forplikte
Eksempel
  • de må forplikte seg på rådende regler

sverge til

Betydning og bruk

erklære seg som tilhenger av, ha tro på (noe);
Sjå: sverge

forbanne seg på

Betydning og bruk

sverge på;
bestemme seg for;
være sikker på;
Sjå: forbanne

salighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få evig liv;
    Eksempel
    • vinne evig salighet;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • gi sin salighets ed på noe
  2. dyp, intens lykkefølelse
    Eksempel
    • være fortumlet av salighet

hylle 3

verb

Opphav

norrønt hylla

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for anerkjennelse og beundring overfor noen;
    Eksempel
    • forlaget hyllet henne med et festskrift på 70-årsdagen
  2. om eldre forhold: sverge troskap mot
    Eksempel
    • kongen ble hyllet på tinget

sjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
    Eksempel
    • være syk både på kropp og sjel;
    • få ro i sjelen;
    • han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
    • en stemme i sjelens dyp;
    • gå inn for noe med liv og sjel;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • selge sin sjel
    • brukt som forsikring:
      • det har du, min sjel, rett i
  3. drivende kraft
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjelåndfullhet, indre liv

Faste uttrykk

  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme

forplikte

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og plikt (1

Betydning og bruk

  1. få som plikt;
    binde
    Eksempel
    • avtalen forplikter partene til samarbeid;
    • være forpliktet til å betale erstatning;
    • en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
  2. føre med seg ansvar
    Eksempel
    • adelskap forplikter;
    • det forplikter å ha fått stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverge på;
    binde seg til
    • de må forplikte seg på rådende regler
  • forplikte seg til
    gjøre seg ansvarlig for noe
    • forplikte seg til å gjøre noe;
    • landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
  • føle seg forpliktet til
    føle at en er nødt til noe
    • føle seg forpliktet til å delta;
    • kjenne seg forpliktet til å hjelpe

Nynorskordboka 0 oppslagsord