Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
522 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2
Artikkelside

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

stjernesmell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført betydning: dundrende tap;
    Eksempel
    • laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen
Artikkelside

tikke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med tik; jamfør svensk tacka ‘søye’

Betydning og bruk

hunnsau;
Artikkelside

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526
Artikkelside

veggspill, veggspell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

i fotball: det at to spillere sentrer ballen fram og tilbake mellom seg flere ganger
Artikkelside

understryke

verb

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

sette strek under;
Artikkelside

Nynorskordboka 273 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega
Artikkelside

kis 2

substantiv hankjønn

Uttale

kis

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

Døme
  • det er nokre kisar her
Artikkelside

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2
Artikkelside

tikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med tik; jamfør svensk tacka ‘søye’

Tyding og bruk

hosau;
Artikkelside

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær
Artikkelside

veggspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter svensk

Tyding og bruk

i fotball: det at to spelarar sentrar ballen fram og attende mellom seg fleire gonger
Artikkelside

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Døme
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Døme
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breitt
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk tuttel

Tyding og bruk

  1. to prikkar over bokstavteikn for å angje ein modifisert uttale, til dømes i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. bitte liten del;
    grann
    Døme
    • ikkje endre ein tøddel;
    • eg skjønar ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside

valvake

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk; jamfør vake (1

Tyding og bruk

samkome utetter natta for å følgje oppteljinga av røyster etter eit val (3, 2)
Artikkelside