Avansert søk

519 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus

våpenfabrikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

produsent av våpen
Eksempel
  • en svensk våpenfabrikant

vikingrike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rike som eksisterte under vikingtiden
Eksempel
  • Gardarike var et svensk vikingrike

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;

fornsvensk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt

snutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

liten eller kort del av noe
Eksempel
  • tv viste en liten snutt fra den nye forestillingen

lugn

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lugn og rolig situasjon
  • brukt som adverb
    • ta det lugnt

renhårig, reinhårig

adjektiv

Opphav

fra svensk, opphavlig ‘som er fri for lus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ryddig og renhårig sjef

Nynorskordboka 273 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega

vikingrike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rike som eksisterte under vikingtida
Døme
  • Gardarike var eit svensk vikingrike

gammalsvensk, gamalsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526;

fornsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526

snutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

liten eller kort del av noko
Døme
  • fjernsynet synte ein liten snutt av den nye videoen

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snøgg’

Tyding og bruk

Døme
  • vere snåp og snedden

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje

fil 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg gjennom svensk, frå fransk, av latin filum ‘tråd’; tyding 2 frå engelsk file

Tyding og bruk

  1. kvart av fleire langsgåande felt av køyrebane;
    Døme
    • halde høgre fila;
    • velje rett fil
  2. mengd av digitale data som høyrer saman og som blir behandla under eitt;
    Døme
    • opne ei fil;
    • laste opp ei stor fil;
    • sende filer til kvarandre

ròte, rote 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å ròtne;
    tilstand i noko som ròtnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. roten del av noko
    Døme
    • skjere bort ròte frå poteta