Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

bare forbokstaven

Betydning og bruk

mildt sagt, for svakt uttrykt;
Eksempel
  • hektisk er bare forbokstaven på aktiviteten inne i på kontoret
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. metode for kunstig åndedrett (1) ved innblåsing av luft når åndedrettet har stanset eller er så svakt at blodet ikke får tilstrekkelig oksygen;
  2. i overført betydning: spredning av informasjon eller lignende ved å snakke med folk
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

spinning 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spinne

Betydning og bruk

  1. det å spinne tråd
    Eksempel
    • spinning og veving
  2. det at noe går rundt uten å få feste
    Eksempel
    • biler med utstyr for å hindre skrens og spinning
  3. det å dure svakt
    Eksempel
    • høre den lave spinningen fra motoren

Faste uttrykk

  • vinningen går opp i spinningen
    mye strev til liten eller ingen nytte
Artikkelside

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside

pleie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

piano 2

adverb

Uttale

piaˊno

Opphav

fra italiensk; av latin planus ‘jevn’

Betydning og bruk

  1. i musikk: svakt, dempet;
    forkortet p
  2. rolig, langsomt

Faste uttrykk

  • ta det piano
    ta det rolig
    • jeg har tatt det helt piano i dag
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

forbokstav

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

første bokstav i et ord
Eksempel
  • egennavn skrives med stor forbokstav

Faste uttrykk

  • bare forbokstaven
    mildt sagt, for svakt uttrykt;
    bare fornavnet
    • hektisk er bare forbokstaven på aktiviteten inne i på kontoret
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

pleie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

  1. det å passe og pleie eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie av trafikkskadde;
    • eldre som treng pleie
  2. det å halde (ein del av) kroppen rein og sunn
    Døme
    • kjøpe produkt til personleg pleie
  3. det å halde noko i god stand
    Døme
    • pleie av kulturlandskap;
    • pengar som skal nyttast til pleie av elvar og fiskevatn

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

piano 2

adverb

Uttale

piaˊno

Opphav

frå italiensk; av latin planus ‘jamn’

Tyding og bruk

  1. i musikk: svakt, dempa;
    forkorta p
  2. roleg, langsamt

Faste uttrykk

  • ta det piano
    ta det roleg
    • eg tok det heilt piano på treninga i dag
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

førebokstav, forbokstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

første bokstav i ord
Døme
  • skrive førebokstavane i namna sine

Faste uttrykk

  • berre førebokstaven
    mildt sagt, for svakt uttrykt;
    berre førenamnet
    • at det blir krevjande, er berre førebokstaven
Artikkelside

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken
Artikkelside

svaksynt

adjektiv

Tyding og bruk

som har svakt syn
  • brukt som substantiv:
    • blinde og svaksynte
Artikkelside

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

slakk 2, slak

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. som skråner svakt;
    nesten flat
    Døme
    • ei slakk skråning;
    • det er tungt å sykle opp slake bakkar
  2. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slakk sving
  3. i overført tyding: langsam, slapp
    Døme
    • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  4. som heng slapt;
    ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slakk line
  5. Døme
    • slak og doven
Artikkelside

berre førebokstaven

Tyding og bruk

mildt sagt, for svakt uttrykt;
Døme
  • at det blir krevjande, er berre førebokstaven
Artikkelside
Side 1 av 7