Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svaie

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Eksempel
    • trærne svaiet i vinden
  2. om fartøy: ligge og svinge for vind og strøm

svai 3

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt sveigr ‘bøyelig’

Betydning og bruk

svakt buet innover
Eksempel
  • være svai i ryggen;
  • en svai linje

svai 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svaie

Betydning og bruk

svingende bevegelse

Faste uttrykk

  • på svai
    om fartøy: fortøyd i én stavn så det kan svinge fritt
    • båten ligger på svai

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn

svaiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svaie
Eksempel
  • hendene er løftet til klapping og svaiing

svage

verb

Opphav

kanskje beslektet med norrønt sveigr ‘bøyelig’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum

svai 3

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt sveigr ‘bøyeleg’

Tyding og bruk

som går inn eller ned i ein boge
Døme
  • vere svai i ryggen;
  • ei svai linje

svai 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svaie

Tyding og bruk

svingande rørsle

Faste uttrykk

  • på svai
    om fartøy: fortøydd i éin stamn så det kan svinge fritt
    • båten ligg på svai

gigle

gigla

verb

Opphav

samanheng med geie

Tyding og bruk

stå laust eller ustøtt;
Døme
  • stå og gigle

Faste uttrykk

  • gigle opp
    setje opp (noko) så det står ustøtt

svaiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å svaie (1)
Døme
  • svaiing frå side til side

svage

svaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med sveig (2

Tyding og bruk

lee seg att og fram (om same punktet);
Døme
  • treet stod og svaga

svimling

substantiv hankjønn

Opphav

av svimmel

Tyding og bruk

  1. det å svimle (1)
    Døme
    • svimlinga fekk rommet til å svaie
  2. i botanikk: eittårig gras med giftige korn (som kan gje svimmelheit);
    Lolium temulentum

gildre 2

gildra

verb

Opphav

norrønt gildra

Tyding og bruk

  1. setje opp gildre (1
    Døme
    • gildre opp feller;
    • gildre snarer;
    • gildre for bjørn
  2. setje (noko) opp dårleg, laust, ustøtt, vaklevore
    Døme
    • han gildra kassene opp i ein fart
  3. stå høgt, rise i vêret;
    stå og svaie

rage 2

raga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som rage (1 og rave (3

Tyding og bruk

svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand);
Døme
  • dei kom ragande

gidde 1

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde