Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
svaie
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
svinge hit og dit
;
svage
Eksempel
trærne svaiet i vinden
om fartøy: ligge og svinge for vind og strøm
Artikkelside
svai
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
sveigr
‘bøyelig’
Betydning og bruk
svakt buet innover
Eksempel
være
svai
i ryggen
;
en
svai
linje
Artikkelside
svai
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svaie
Betydning og bruk
svingende bevegelse
Faste uttrykk
på svai
om fartøy: fortøyd i én stavn så det kan svinge fritt
båten ligger på svai
Artikkelside
gynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
gammelfrisisk
gunga
‘gå’
;
beslektet
med
gang
Betydning og bruk
pendle fram og tilbake
;
huske
(
2
II)
,
disse
(
2
II)
Eksempel
gynge
seg
;
gynge
fram og tilbake
duve
opp og ned
;
vogge
(
2
II)
,
rugge
(1)
;
svaie
Eksempel
gynge
opp og ned på vannet
;
brua
gynget
under oss
Faste uttrykk
på gyngende grunn
i en usikker situasjon eller tilstand
økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside
svaiing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
svaie
Eksempel
hendene er løftet til klapping og svaiing
Artikkelside
svage
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
norrønt
sveigr
‘bøyelig’
Betydning og bruk
svaie
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
svaie
svaia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
svinge hit og dit
;
svage
om fartøy: liggje og svinge for vind og straum
Artikkelside
svai
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
sveigr
‘bøyeleg’
Tyding og bruk
som går inn eller ned i ein boge
Døme
vere svai i ryggen
;
ei svai linje
Artikkelside
svai
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svaie
Tyding og bruk
svingande rørsle
Faste uttrykk
på svai
om fartøy: fortøydd i éin stamn så det kan svinge fritt
båten ligg på svai
Artikkelside
gigle
gigla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
geie
Tyding og bruk
stå laust
eller
ustøtt
;
svaie
,
rugge
,
vakle
,
vippe
(
3
III)
Døme
stå og gigle
Faste uttrykk
gigle opp
setje opp (noko) så det står ustøtt
Artikkelside
svaiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
svaie
(1)
Døme
svaiing frå side til side
Artikkelside
svage
svaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sveig
(
2
II)
Tyding og bruk
lee seg att og fram (om same punktet)
;
rage
(
2
II)
,
slingre
(1)
,
svaie
(1)
Døme
treet stod og svaga
Artikkelside
svimling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svimmel
Tyding og bruk
det å
svimle
(1)
Døme
svimlinga fekk rommet til å svaie
i
botanikk
: eittårig gras med giftige korn (som kan gje svimmelheit)
;
Lolium temulentum
Artikkelside
gildre
2
II
gildra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gildra
Tyding og bruk
setje opp
gildre
(
1
I)
Døme
gildre opp feller
;
gildre snarer
;
gildre for bjørn
setje (noko) opp dårleg, laust, ustøtt, vaklevore
Døme
han gildra kassene opp i ein fart
stå høgt, rise i vêret
;
stå og svaie
Artikkelside
rage
2
II
raga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rage
(
1
I)
og
rave
(
3
III)
Tyding og bruk
svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand)
;
sjangle
,
vakle
Døme
dei kom ragande
Artikkelside
gidde
1
I
gidda
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gidd
(
1
I)
Tyding og bruk
skjelve
,
dirre
Døme
gidde på handa
;
gidde med hovudet
disse
(
2
II)
Døme
brua giddar
svaie
;
vippe
(
3
III)
Døme
stå og gidde
;
sitje og gidde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100