Nynorskordboka
svimling
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein svimling | svimlingen | svimlingar | svimlingane |
Opphav
av svimmelTyding og bruk
- det å svimle (1)
Døme
- svimlinga fekk rommet til å svaie
- i botanikk: eittårig gras med giftige korn (som kan gje svimmelheit);Lolium temulentum