Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stryk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

Eksempel
  • få stryk;
  • gi noen stryk
Artikkelside

stryk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’

Betydning og bruk

  1. parti av elv med stri strøm
    Eksempel
    • elva gikk i fosser og stryk
  2. det å stryke (8) til eksamen
    Eksempel
    • det var over 20 prosent stryk til eksamen i år;
    • fire kandidater fikk stryk
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

stryk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke

Tyding og bruk

  1. stad i eller parti av ei elv der straumen er strid
    Døme
    • elva renn snøgt i fossar og stryk
  2. det å stryke (8) til eksamen
    Døme
    • det var over 20 prosent stryk til eksamen i år
  3. Døme
    • få stryk;
    • gje nokon stryk
Artikkelside