Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Betydning og bruk

  1. forreste delen av halsen
    Eksempel
    • fly i strupen på en
  2. øverste delen av luft- og spiserøret
    Eksempel
    • det kom noen rare lyder fra strupen

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke
  • sette kniven på strupen
    gi (noen) et ultimatum

leske

verb

Opphav

av lavtysk leschen ‘slokke’

Betydning og bruk

  1. helle vann over (brent kalk)
  2. slokke tørsten;
    Eksempel
    • leske seg på iskaldt vann;
    • leske strupen

Faste uttrykk

laryngitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i strupen

kvelertak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tak (2, 1) om strupen eller halsen
    Eksempel
    • ta kvelertak på noen
  2. i overført betydning: kontroll som fører til ødeleggelse eller lammelse
    Eksempel
    • geriljagruppa har kvelertak på regjeringen

kanadagås

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av Canada

Betydning og bruk

stor, opprinnelig nordamerikansk, gråbrun gås med svart hals og hvit flekk på strupen;
Branta canadensis

kniven på strupen

Betydning og bruk

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Eksempel
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

slakte

verb

Opphav

lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive dyr
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • slakte ned hele buskapen;
    • slakte fiskkutte strupen (så blodet renner ut)
  2. slå ned, myrde
    Eksempel
    • folk ble slaktet (ned)
  3. Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne
  4. hogge opp, demontere (og selge det som er av verdi)
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

harke

verb

Opphav

trolig lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’

Betydning og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Eksempel
    • harke og kremte
  2. om motor: gå ujevnt
    Eksempel
    • motoren harket og hostet

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘strupe, svelg’

Betydning og bruk

  1. som gjelder strupen
    Eksempel
    • stemmen hadde en guttural klang
  2. om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen;

Nynorskordboka 15 oppslagsord

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

laryngitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betennelse i strupen

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

kvelartak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tak (2, 1) om strupen eller halsen
    Døme
    • ta kvelartak på nokon
  2. i overført tyding: kontroll som fører til øydelegging eller lamming
    Døme
    • ta kvelartak på lokale initiativ

kanadagås

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av Canada

Tyding og bruk

stor, opphavleg nordamerikansk, gråbrun gås med svart hals og kvit flekk på strupen;
Branta canadensis

kniven på strupen

Tyding og bruk

trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko;
Sjå: kniv
Døme
  • han har kniven på strupen;
  • ho får kniven på strupen;
  • dei set kniven på strupen til styret;
  • dette er eit lag med kniven på strupen;
  • for mange er det kniven på strupen

slakte

slakta

verb

Opphav

lågtysk slachten av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • slakte ned buskapen;
    • slakte fiskskjere over strupen på fisk, bløgge
  2. myrde, slå ned
    Døme
    • folk vart slakta (ned)
  3. gje ein drepande dom, kritikk
    Døme
    • avisene slakta framsyninga
  4. hogge opp;
    fjerne viktige delar
    Døme
    • slakte ein bil

harke 3

harka

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Døme
    • han harka og hosta i eitt køyr
  2. om motor: gå ujamt
    Døme
    • motoren harka og hosta

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;