Bokmålsordboka
velar 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en velar | velaren | velarer | velarene |
Opphav
av velar (2Betydning og bruk
i språkvitenskap: velar språklyd
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en velar | velaren | velarer | velarene |