Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

strie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strigi

Betydning og bruk

grovt, vevd stoff av lin, jute eller hamp
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
Artikkelside

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • få en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge med strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
Artikkelside

strieskjorte, striskjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skjorte av strie

Faste uttrykk

  • striskjorte og havrelefse
    hverdagsslit og hverdagskost (etter ferie eller lignende)
    • nå er det tilbake til striskjorte og havrelefse
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr

Betydning og bruk

  1. stor pose av seilduk, strie, lær og lignende til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk (med) poteter, mel
    • pose med (meis og) reimer til å bære på ryggen, ryggsekk
      • pakke sekken;
      • gå med tung sekk
    • i faste uttrykk:
      • mørkt som i en sekk – bekmørkt;
      • dette sammen som en sekk;
      • (stormen kom) som sluppet ut av en sekk – plutselig, overraskende;
      • kjøpe katta i sekken – bli snytt;
      • to store kan ikke rommes i én sekk – kan vanskelig forlikes
  2. særlig i lek: den siste, sistemann
    Eksempel
    • bli sekk(en)
Artikkelside

i strie strømmer

Betydning og bruk

i stor mengde;
Sjå: stri, strøm
Eksempel
  • ølet fløt i strie strømmer;
  • folk forlot landet i strie strømmer
Artikkelside

strietapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tapet med belegg av strie
Artikkelside

striesekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekk av strie
Artikkelside

balle 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. større kolli av lett vare (for eksempel høy eller ull) som er sammenpresset og surret med (metall)tråd eller emballert i strie eller lignende
    Eksempel
    • en balle halm;
    • pakke i baller
  2. (eldre) målenhet for papir og tekstiler
    Eksempel
    • en balle bomull veier ca. 200 kg;
    • en balle papir = 200 bøker
Artikkelside

glassfiberstrie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strie av glassfiber brukt til tapet
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

strie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strigi

Tyding og bruk

grovt, vove stoff av lin, jute eller hamp
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Tyding og bruk

  1. om hår, gras eller liknande: som står rett opp eller ut;
    strittande
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vêr eller straum i vatn: hard, sterk
    Døme
    • ein kald og stri vind
    • brukt som adverb:
      • elva gjekk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, ubøyeleg (2)
    Døme
    • ei stri og hard kvinne
    • brukt som adverb:
      • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    svært slitsam;
    Døme
    • ein stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

Faste uttrykk

  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
Artikkelside

strieskjorte, striskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte av strie
Døme
  • bestefar brukte strieskjorte og vadmålsbukse

Faste uttrykk

  • striskjorte og havrelefse
    kvardagsslit og kvardagskost (etter ferie og liknande)
    • i januar var det tilbake til striskjorte og havrelefse
Artikkelside

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje med straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; gjennom latin frå semittisk

Tyding og bruk

  1. større pose, behaldar, ilåt av strie, jute, papir og liknande brukt til emballasje
    Døme
    • papirsekk;
    • søppelsekk;
    • ein sekk med poteter;
    • ta sekken på ryggen;
    • mørkt som i ein sekk – bekmørkt;
    • som sleppt or ein sekk – brått;
    • få både i pose og sekk – få rikeleg;
    • kjøpe katten i sekken – bli snytt;
    • kle seg i sekk og oske – sjå oske (1)
  2. varemengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  3. poseliknande organ
    Døme
    • magesekk
  4. i botanikk: lite holrom
    Døme
    • kimsekk
  5. i bunden form eintal: den siste (i leik)
    Døme
    • bli, vere sekken
Artikkelside

i strie straumar

Tyding og bruk

i stor mengd;
Sjå: straum, stri
Døme
  • ølet flaut i strie straumar;
  • det kom folk i strie straumar
Artikkelside

strietapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tapet med strie på
Artikkelside

striesekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk av strie
Artikkelside

balle 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. større kolli av lett vare (til dømes høy eller ull) som er samanpressa og surra med (metall)tråd eller pakka inn i strie eller liknande
    Døme
    • ein balle halm;
    • pakke i ballar
  2. eldre mengdeeining for papir og tekstil
    Døme
    • 1 balle papir = 200 bøker
Artikkelside

hølje

hølja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hylja

Tyding og bruk

særleg om regn: styrte ned i strie straumar;
Døme
  • regnet høljar ned
Artikkelside
Side 1 av 2