Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
    som er rolig og fast
    Eksempel
    • en stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkelig ro
    • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro

stoisk ro

Betydning og bruk

urokkelig ro;
Se: stoisk
Eksempel
  • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro

stoiker

substantiv hankjønn

Uttale

sto´iker

Opphav

jamfør stoisk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro

adiaforon

substantiv intetkjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Betydning og bruk

særlig i flertall: handlinger, forhold, ting som blir betraktet som verken moralsk onde eller gode i stoisk og kristen etikk
Eksempel
  • betrakte kino og dans som adiafora

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoikarane eller stoisismen
  2. som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming;
    som er roleg og fast
    Døme
    • ein stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkeleg ro
    • han tek motgangen med stoisk ro

stoisk ro

Tyding og bruk

urokkeleg ro;
Sjå: stoisk
Døme
  • han tek motgangen med stoisk ro

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

sto´ikar

Opphav

jamfør stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person

adiaforon

substantiv inkjekjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: handlingar, forhold, ting som blir rekna for korkje moralsk vonde eller gode i stoisk og kristen etikk
Døme
  • sjå på kino og dans som adiafora