Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; fra gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse
    Eksempel
    • ta både gleder og skuffelser med stoisk ro
Artikkelside

stoiker

substantiv hankjønn

Opphav

se stoisk; uttale sto-i-

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro
Artikkelside

adiaforon

substantiv intetkjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Betydning og bruk

særlig i flertall: handlinger, forhold, ting som blir betraktet som verken moralsk onde eller gode i stoisk og kristen etikk
Eksempel
  • betrakte kino og dans som adiafora
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoisismen og stoikarane
  2. roleg og fast;
    Døme
    • ta medgangen, motgangen med stoisk ro
Artikkelside

adiaforon

substantiv inkjekjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: handlingar, forhold, ting som blir rekna for korkje moralsk vonde eller gode i stoisk og kristen etikk
Døme
  • sjå på kino og dans som adiafora
Artikkelside

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

stoˊ-i-

Opphav

sjå stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person
Artikkelside