Bokmålsordboka
adiaforon
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et adiaforon | adiaforonet | adiafora | adiaforaene |
Uttale
adiaˊforonOpphav
av gresk adiaphoros ‘likegyldig’Betydning og bruk
særlig i flertall: handlinger, forhold, ting som blir betraktet som verken moralsk onde eller gode i stoisk og kristen etikk
Eksempel
- betrakte kino og dans som adiafora