Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

familie, herkomst, ætt (1
Eksempel
- tilhøre en stor slekt;
- besøke slekt og venner;
- være i slekt med
slektsledd
Eksempel
- gå i arv fra slekt til slekt;
- den unge slekt
i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
jamfør art og familie

Artikkelside

slekte

verb

Faste uttrykk

slekte på
ligne på (av utseende, vesen eller lignende)
det er tydelig at hun slekter på faren;
plata slekter på flere andre utgivelser

Artikkelside

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;

ane ( av hunkjønn;

til forskjell fra stamfar (1)

Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
ane (1 av hankjønn;
til forskjell fra stammor
Eksempel
- slektens stamfar kom hit i 1829;
- stamfaren til moderne mennesker
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
Eksempel
- den felles stamfaren til alle pattedyr;
- væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
i overført betydning: skaper, opphavsmann
Eksempel
- Solon er demokratiets stamfar
i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
Eksempel
- denne bilen er stamfar til moderne biler

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

bavian

substantiv hankjønn

Uttale

baviaˊn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

ape (1, 1) i slekta bavianer
Eksempel
- bavianer er aggressive og farlige
i flertall: slekt av aper i familien dyreaper;
Papio
brukt som skjellsord
Eksempel
- din bavian!

Artikkelside

omgi

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

ligge i ring rundt;

være i nærheten;

omslutte

Eksempel

nye drabantbyer omgir hovedstaden;
han er omgitt av slekt og venner

Faste uttrykk

omgi seg med
ha omkring seg
diktatoren omgav seg med livvakter

Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

med stor avstand;
fjernt
Eksempel
- langt unna;
- langt av gårde;
- gå langt og lenger enn langt;
- være i slekt langt ute;
- det er ikke så langt dit;
- målet er å komme lengst mulig
brukt i uttrykk for motsetning
Eksempel
- det blir noe langt annet
med stor tidsavstand;
framskreden i tid
Eksempel
- langt på kveld;
- være langt opp i årene;
- det er langt fram til resultatet foreligger;
- det ligger nok lenger fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
- det går langt bedre enn vi hadde trodd;
- det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
- langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet

Artikkelside

kusopp

substantiv hankjønn

Opphav

av ku

Betydning og bruk

slekt av rørsopper med mykt kjøtt;

Suillus

Faste uttrykk

seig kusopp
spiselig sopp med lys brun hatt;
Suillus bovinus

Artikkelside

hvete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hveiti; beslektet med hvit

Betydning og bruk

slekt med mange arter i gressfamilien;
Triticum
Eksempel
- dyrking av hvete
korn eller mel av hvete (1)
Eksempel
- sammalt hvete;
- brød av hvete med hele korn

Faste uttrykk

skille klinten fra hveten
skille det verdiløse fra det verdifulle

Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

ætt (1, familie (2);
opphav
Døme
- høyre til ei stor slekt;
- møte slekt og vener
ættled;
generasjon
Døme
- gå i arv frå slekt til slekt
i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

i slekt med
i familie med, skyld

Artikkelside

slekte

slekta

verb

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

slekte på
likne på (i utsjånad, natur eller liknande)
han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner;
lydbiletet på plata slektar på andre band

Artikkelside

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam-

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;

ane ( av hokjønn;

til skilnad frå stamfar (1)

Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (

Tyding og bruk

eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hankjønn, ættfar;
til skilnad frå stammor
Døme
- stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
- stamfaren til menneska levde i Afrika
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
Døme
- den felles stamfaren til alle skjelpadder;
- oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
i overført tyding: skapar, opphavsmann
Døme
- han er stamfaren til bluesen
i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
Døme
- dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

person ein har godhug for;
særs god kjenning
Døme
- barndomsven;
- omgangsven;
- ein god ven;
- ha mange vener;
- vere (ein) god ven med, til nokon;
- møte slekt og vener;
- bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
- bli vener igjen etter ei usemje;
- skilje mellom ven og fiende
- i tiltale:
  god dag, gamle ven!
- i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
  den går ikkje, venen min
elskar;
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- pinseven;
- Hauges vener – jamfør haugianar
i litterært mål: elskar (3), dyrkar
Døme
- barneven;
- bokven;
- ein sann ven av gode historier

Artikkelside

skuldgjeven, skyldgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

som påtalemakta mistenkjer for ei strafflagd gjerning;

skuldgitt

Døme

den skuldgjevne er i slekt med han som er krenkt;
dei var skuldgjevne for tjuveri

Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Døme
- liggje på sida;
- setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate på langs av noko
Døme
- bilen velta over på sida;
- bilen kom opp på sida av syklisten;
- sidene i ein trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Døme
- sidene i ei bok;
- slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre sida av fjorden;
- på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
- ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein;
jamfør farsside og morsside
Døme
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

leggje til side
spare, gøyme
ho legg til side litt pengar;
planane er lagde til side
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad;
bort
feie all tvil til sides;
ta eit steg til sides;
dra gardinene til sides
ved sida av
- like inntil
  han trefte ved sida av blinken
- jamsides med
  dei sat ved sida av kvarandre
- i tillegg (til)
  ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder

Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
- gå med ring på fingeren;
- ein okse med ring i nasen;
- pumpe luft i ringane på ein sykkel
- - giftering
  - øyrering
sirkelforma linje;
krins (1), sirkel (2)
Døme
- ring rundt månen varslar snø;
- glasa set ringar på bordet;
- danse i ring;
- gå i ring
- - altarring
  - årring
podium med tau rundt til boksekamp;
boksering
lag, organisasjon
- - forsøksring
  - leikarring
  - spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
som eld i tørt gras

Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

i nærleiken av;
hos, ved, attmed
Døme
- vere saman med nokon;
- gå tur med hunden;
- vere ute med kameratane;
- bu med ein slektning;
- biff med lauk;
- det eine med det andre
medrekna
Døme
- arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
- trekkfuglane kjem med våren;
- bli større med tida;
- med det same;
- med ein gong
i same retning som;
motsett mot (3
Døme
- leikarringen dansa med sola;
- ha vinden med seg
brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
Døme
- halde med nokon
som har eller inneheld;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
- eit hus med tre dører;
- gå med hatt;
- kome med mat til den sjuke;
- kome med eit svar;
- han er ein mann med idear;
- du med dei vitsane dine!
- eit fat med olje;
- ein dunge med sand;
- det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
- hogge med øks;
- klare seg med eiga hjelp;
- nå fram i tide med å ta ein snarveg;
- reise med toget;
- kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
- blunke med auga;
- sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
- gjere noko med glede;
- ete med måte;
- ta nokon med det gode;
- ta det med ro
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- korleis går det med deg?
- vente med maten;
- det er så rart med det;
- vere varsam med noko;
- det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
Døme
- auke prisane med 12 %;
- driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
Døme
- vere i slekt med nokon;
- snakke med nokon;
- vere samd med nokon;
- han er jamgammal med meg;
- vere god med nokon;
- jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
- vere med på noko;
- følgje med
brukt som adverb: òg, også
Døme
- han lo, han Ole med;
- no veit eg dette med;
- dei har vore her med

Faste uttrykk

ikkje kunne med
ikkje forstå seg på;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte;
det vil seie;
forkorta m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire;
forkorta mfl.
med meir
og anna (av same slaget);
og meir;
forkorta m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i

Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (

Tyding og bruk

med stor avstand;
fjernt
Døme
- langt unna;
- gå langt og lenger enn langt;
- det er ikkje så langt dit;
- det var langt mellom dei interessante innslaga;
- vere i slekt langt ute;
- eg har ikkje tenkt så langt;
- målet er å kome lengst mogleg
brukt i uttrykk for motsetning
Døme
- det blir noko langt anna
med stor tidsavstand;
framskriden i tid
Døme
- langt på dag;
- langt opp i åra;
- det er langt fram til vi er ferdige;
- det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
- det går langt betre enn vi trudde;
- det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
- langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt

Artikkelside

Side 1 av 14

Resultat per side: