Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
259 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilhøre en stor slekt;
    • besøke slekt og venner;
    • være i slekt med
  2. Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art og familie
Artikkelside

slekte

verb

Faste uttrykk

  • slekte på
    ligne på (av utseende, vesen eller lignende)
    • det er tydelig at hun slekter på faren;
    • plata slekter på flere andre utgivelser
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet
Artikkelside

uti

preposisjon

Betydning og bruk

  1. brukt om fysisk plassering utenfor et sted;
    i, ute i
    Eksempel
    • ligge uti vannet
    1. brukt som adverb:
      • de er i slekt langt uti
  2. brukt om beveglese i retning av noe eller noen
    Eksempel
    • falle uti vannet
    • brukt som adverb:
      • plumpe uti
Artikkelside

utarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som er i slekt med, men ikke barn eller barnebarn av personen en arver;
arving som er i slekt med, men ikke livsarving
Artikkelside

gallbær, gallebær

substantiv intetkjønn

Opphav

av galle (1, fordi bærene smaker bittert

Betydning og bruk

slekt av giftige klatreplanter i gresskarfamilien med tykk, hvit rot, hårete stengel og håndflikete blad;
Bryonia
Artikkelside

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hunkjønn;
til forskjell fra stamfar (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

bavian

substantiv hankjønn

Uttale

baviaˊn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bavianer er aggressive og farlige
  2. i flertall: slekt av aper i familien dyreaper;
    Papio
  3. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din bavian!
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld
Artikkelside

slekte

slekta

verb

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • slekte på
    likne på (i utsjånad, natur eller liknande)
    • han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner;
    • lydbiletet på plata slektar på andre band
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bur saman;
    til skilnad frå kjernefamilie
  2. gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
    ætt, slekt
    Døme
    • når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
    • den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie
Artikkelside

uti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. brukt om fysisk plassering utanfor ein stad;
    ute i
    Døme
    • liggje uti vatnet
    • brukt som adverb:
      • vere i slekt langt uti
  2. brukt om rørsle i retning av noko eller nokon
    Døme
    • falle uti vatnet
    • brukt som adverb:
      • plumpe uti
Artikkelside

utarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving som er i slekt med, men ikkje barn eller barnebarn, av personen ein arvar;
arving som ikkje er livsarving
Artikkelside

gullkross

substantiv hankjønn

gullkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kross laga av gull (3)
    Døme
    • ho har ein gullkross kring halsen
  2. slekt av krossblomstrane;
    Erysimum
Artikkelside

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam-

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hokjønn;
til skilnad frå stamfar (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside

skuldgjeven, skyldgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

som påtalemakta mistenkjer for ei strafflagd gjerning;
Døme
  • den skuldgjevne er i slekt med han som er krenkt;
  • dei var skuldgjevne for tjuveri
Artikkelside