Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skumle

verb

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

snakke nedsettende
Eksempel
  • folk skumlet om henne bak ryggen hennes

skummel

adjektiv

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et skummelt strøk
  2. Eksempel
    • ha skumle hensikter;
    • en skummel person

lydkulisse

substantiv hankjønn

Opphav

av lyd (1

Betydning og bruk

lyd (fra opptak) som skal gjøre hørespill, film og teaterforestillinger mer realistiske
Eksempel
  • filmen har skumle lydkulisser som understreker stemningen

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

lukte seg til

Betydning og bruk

gjette seg til noe;
Se: lukte
Eksempel
  • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter

utruging, utrugning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: det å pønske ut;
det å ruge ut
Eksempel
  • utruging av skumle planer

transaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av transigere ‘drive igjennom’

Betydning og bruk

forretning, forretningsmessig handling eller avtale
Eksempel
  • foreta store transaksjoner på valutamarkedet;
  • drive med skumle transaksjonergjøremål, aktiviteter

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skumle

skumla

verb

Opphav

samanheng med skummel

Tyding og bruk

laste (2 noko(n) på ein løynleg og vondkyndt måte;
Døme
  • folk skumla om henne når ho var borte

skummel

adjektiv

Opphav

frå dansk; av skum (2

Tyding og bruk

    • eit skummelt strøk
    • ein skummel person

rotte seg saman

Tyding og bruk

slå seg saman og leggje skumle planar;
Sjå: rotte

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter

transaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av transigere ‘drive gjennom’, sisteleddet; latin agere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. forretning(savgjerd);
    økonomisk handling;
    • drive med transaksjonar på børsen
    • drive med skumle transaksjonar

skumling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skumle

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk av Rotte ‘skare, bande’

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman og leggje skumle planar