Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skumle

verb

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

snakke nedsettende;
Eksempel
  • folk skumlet om henne bak ryggen hennes

skummel

adjektiv

Opphav

av skum (2

Betydning og bruk

  1. dyster, uhyggelig
    Eksempel
    • et skummelt strøk
  2. Eksempel
    • ha skumle hensikter;
    • en skummel person

lydkulisse

substantiv hankjønn

Opphav

av lyd (1

Betydning og bruk

lyd (fra opptak) som skal gjøre hørespill, film og teaterforestillinger mer realistiske
Eksempel
  • filmen har skumle lydkulisser som understreker stemningen

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

skumling 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skumle
Eksempel
  • en tid med mye skumling og bakvasking

lukte seg til

Betydning og bruk

gjette seg til noe;
Se: lukte
Eksempel
  • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skumle

skumla

verb

Opphav

samanheng med skummel

Tyding og bruk

snakke nedsetjande;
Døme
  • folk skumla om henne når ho var borte

skummel

adjektiv

Opphav

frå dansk; av skum (2

Tyding og bruk

  1. dyster, uhyggjeleg
    Døme
    • eit skummelt strøk
  2. Døme
    • ein skummel person

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

transaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av transigere ‘drive gjennom’

Tyding og bruk

  1. økonomisk handling
    Døme
    • drive med transaksjonar på børsen
  2. gjeremål, aktivitet
    Døme
    • drive med skumle transaksjonar

skumling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skumle
Døme
  • det vart ein del skumling og murring

rotte seg saman

Tyding og bruk

slå seg saman og leggje skumle planar;
Sjå: rotte