Bokmålsordboka
skumle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumle | skumler | skumla | har skumla | skuml!skumle! |
| skumlet | har skumlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumla + substantiv | skumla + substantiv | den/det skumla + substantiv | skumla + substantiv | skumlende |
| skumlet + substantiv | skumlet + substantiv | den/det skumlede + substantiv | skumlede + substantiv | |
| den/det skumlete + substantiv | skumlete + substantiv | |||
Opphav
av skum (2Betydning og bruk
snakke nedsettende
Eksempel
- folk skumlet om henne bak ryggen hennes