Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
skrullete
,
skrullet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
full av griller, rare innfall eller innbilninger
;
forrykt
,
tullete
(1)
Artikkelside
skrue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(mindre) bolt med hode og gjenger
Eksempel
feste noe med
skruer
raring
,
original
(
1
I
, 2)
Eksempel
en underlig
skrue
Faste uttrykk
ha en skrue løs
være litt skrullete
Artikkelside
rable
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydelig
Eksempel
rable
ned handlelisten i en fart
;
hun rablet av gårde om konspirasjoner
brukt som adjektiv: forvirret, vettløs
Eksempel
rablende vrangforestillinger
Faste uttrykk
rable for noen
gå rundt for en
;
bli gal eller skrullete
nå rabler det for deg
;
etter skilsmissen rablet det for ham
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg
Artikkelside
smårar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
litt rar eller skrullete
;
jamfør
små-
(2)
Eksempel
jeg blir
smårar
av dette ungelevenet
;
få smårare tanker
Artikkelside
skrulle
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schrul
‘anfall av galskap’
Betydning og bruk
skrullete person, særlig kvinne
feminin homofil mann
Artikkelside
ha en skrue løs
Betydning og bruk
være litt skrullete
;
Sjå:
løs
,
skrue
Artikkelside
forskrudd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
forskrue
,
egentlig
‘skru for sterkt’
Betydning og bruk
som har eller er basert på merkelige ideer
;
smårar
,
gal
(
2
II
, 1)
,
skrullete
Eksempel
ha forskrudde ideer
;
en forskrudd tulling
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
skrullete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av griller, rare innfall eller innbillingar
;
tullete
(1)
Artikkelside
skrue
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(mindre) bolt med hovud og gjenge
Døme
feste lampa med to skruar
original
(
1
I
, 2)
,
raring
Døme
ein underleg
skrue
Faste uttrykk
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
Artikkelside
rable
rabla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne, skrive
eller
snakke raskt, slurvete og utydeleg
Døme
rable noko ned i ein fart
;
han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
Døme
ho er rablande galen
Faste uttrykk
rable for nokon
gå rundt for ein
;
bli skrullete eller vettlaus
no rablar det for meg
;
etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
smårar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
litt rar eller skrullete
;
jamfør
små-
(2)
Døme
bli smårar av alt maset
;
ein smårar film
Artikkelside
skrulle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schrul
‘ri av galskap’
Tyding og bruk
skrullete person, særleg kvinne
feminin homofil mann
Artikkelside
rable for nokon
Tyding og bruk
gå rundt for ein
;
bli skrullete eller vettlaus
;
Sjå:
rable
Døme
no rablar det for meg
;
etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside
ha ein skrue laus
Tyding og bruk
vere litt skrullete
;
Sjå:
laus
,
skrue
Artikkelside
forskrudd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
overspent
;
halvrar
,
skrullete
Artikkelside
skrullen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skrullete
Artikkelside