Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skrustikke, skruestikke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i

Faste uttrykk

som i en skrustikke
helt fast
han holdt henne som i en skruestikke

som i en skrustikke

Betydning og bruk

helt fast;

Eksempel

han holdt henne som i en skruestikke

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

som i ei skruestikke
heilt fast
ho satt fast som i ei skruestikke

som i ei skruestikke

Tyding og bruk

heilt fast;

Sjå: skruestikke

Døme

ho sat fast som i ei skruestikke

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

tynt trestykke;
pinne (1, 1)
- - trommestikke
  - tyristikke
fyrstikk
skruestikke

Faste uttrykk

kaste på stikka
leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell ned med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)