Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

skjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skyrta

Betydning og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
  • langermet skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrenge seg til det ytterste
  • koste skjorta
    være svært dyr
  • spille skjorta av noen
    vise seg som overlegen i spill
Artikkelside

stiveskjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skjorte med stivet bryst og mansjetter
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside

slipstvang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krav (1, 1) til menn om å ha på seg skjorte med slips, for eksempel for å slippe inn på utested
Artikkelside

bryststykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stykke av bryst (3)
    Eksempel
    • bryststykke av okse
  2. stykke av bryst (4), særlig på skjorte
    Eksempel
    • et bryststykke med broderier
Artikkelside

brystlomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lomme på brystet av jakke, skjorte eller lignende
Eksempel
  • ta fram en blyant fra brystlomma
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med snipe (1

Betydning og bruk

  1. ytterste, smale del av noe
    Eksempel
    • selge en snipp av eiendommen;
    • sitte på snippen av en benk
  2. løs eller fastsydd halskrage på skjorte
    Eksempel
    • skjorta var for trang i snippen

Faste uttrykk

  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
Artikkelside

en sjel og en skjorte

Betydning og bruk

person uten eiendeler;
Artikkelside

T-trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside

stiveskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte med stiva bryst og mansjettar
Artikkelside

slipstvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krav (1, 1) til menn om å ha på seg skjorte med slips, til dømes for å få sleppe inn på utestad
Artikkelside

slips

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk slips; av slippe ‘flik, snipp’

Tyding og bruk

lang tøystrimmel som ein knyter kring halsen under snippane på skjortekragen, og som heng nedover brystet til pynt
Døme
  • bruke skjorte og slips på kontoret
Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om pengar: tent på lovleg måte;
    til skilnad frå svart (2, 9)
    Døme
    • kvitt arbeid;
    • svarte og kvite pengar
    • brukt som adverb:
      • betale kvitt;
      • forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. ytste, smale del av noko
    Døme
    • selje ein snipp av eigedomen;
    • sitje heilt på snippen av ein benk
  2. laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
    Døme
    • skjorta var for trong i snippen

Faste uttrykk

  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

T-skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk, av at plagget liknar bokstaven T

Tyding og bruk

korterma trøye
Døme
  • kle på seg ei tynn T-skjorte
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside