Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

skjema

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin; fra gresk ‘utkast, grunnriss’, opprinnelig ‘holdning’

Betydning og bruk

  1. mønster (1), plan eller lignende for framgangsmåte eller gjennomføring av noe;
    system
    Eksempel
    • gjøre noe etter et fast skjema
  2. Eksempel
    • ligge foran skjemaet;
    • han er bak skjema
  3. blankett med rubrikker eller felt til å fylle ut
    Eksempel
    • fyll ut skjemaet
Artikkelside

rettledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

rettleiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vise eller gi råd om hvordan noe skal gjøres;
    Eksempel
    • få rettledning i noe
  2. i utdanning: det å gi faglige råd og informasjon;
    Eksempel
    • ha rettledning med masterstudenten;
    • rettledning på de obligatoriske oppgavene
  3. (skriftlig) samling av informasjon, retningslinjer og lignende;
    Eksempel
    • rettledning for utfylling av skjema
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

postering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å plassere ut;
    utplassering;
    jamfør postere (1
    Eksempel
    • hun fikk en postering helt nord i landet
  2. det å fylle inn beløp i skjema, liste eller lignende;
    Eksempel
    • postering av utgifter
  3. beløp, post (3 i regnskap
    Eksempel
    • kontrollere alle posteringene
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

utmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å melde seg ut
    Eksempel
    • skjema for utmelding
  2. beskjed om at en vil melde seg ut
    Eksempel
    • medlemskapet opphører ved skriftlig utmelding
Artikkelside

utfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
    noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
    Eksempel
    • et fundament for videre utfylling av havna
  2. det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
    Eksempel
    • utfylling av blanketter
  3. det å gjøre noe mer fullstendig;
    Eksempel
    • temaheftet er en fin utfylling til læreboka
  4. i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
    Eksempel
    • verbet krever en utfylling
Artikkelside

utfylle

verb

Betydning og bruk

  1. skrive i de tomme feltene på en blankett, et skjema eller lignende;
    Eksempel
    • utfylle nederste rubrikk
  2. gjøre mer fullstendig;

Faste uttrykk

  • utfylle bildet
    gi en bedre forståelse av sammenhengen
    • den hemmeligstemplede rapporten utfyller bildet av hva som skjedde
  • utfylle hverandre
    passe svært godt sammen;
    harmonere
    • de to lederne utfyller hverandre
Artikkelside

skjemavelde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort byråkrati, der en må fylle ut mange skjema (3)
Eksempel
  • all tiltakslyst blir drept av byråkrati og skjemavelde
Artikkelside

skjematisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med form som skjema (1)
    Eksempel
    • sette opp resultatet skjematisk
  2. som bare tar med generelle trekk;
    forenklet, stilisert
    Eksempel
    • en skjematisk oversikt;
    • framstillingen ble for skjematisk og kjedelig
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, opphavleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. mønster (1), plan eller liknande for framgangsmåte eller gjennomføring av noko;
    system
    Døme
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. Døme
    • ho ligg føre skjemaet;
    • liggje etter skjema
  3. blankett med rubrikkar eller felt til å fylle ut
    Døme
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

postering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å plassere ut;
    utplassering;
    jamfør postere (1
    Døme
    • han fekk ei postering heilt nord i landet
  2. det å fylle inn beløp i skjema, liste eller liknande;
    Døme
    • postering av utgifter
  3. beløp eller post (3, 2) i rekneskap
    Døme
    • kontrollere alle posteringane
Artikkelside

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling
Artikkelside

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

  1. skrive i dei tomme felta på ein blankett, eit skjema eller liknande;
  2. gjere meir fullstendig;
    Døme
    • det frivillige tilbodet utfyller det offentlege

Faste uttrykk

  • utfylle biletet
    gje ei betre forståing av samanhengen
    • historia hans utfylte biletet for oss
  • utfylle kvarandre
    passe særs godt saman;
    harmonere
    • dei to leiarane utfyller kvarandre
Artikkelside

skattekort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(digitalt) skjema som likningskontoret ferdar ut, og som syner kor stort skattetrekk ein lønstakar skal ha;
Artikkelside

skjemavelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utbreidd byråkrati, der ein må fylle ut mange skjema (3)
Døme
  • tiltakslyst blir stogga av byråkrati og skjemavelde
Artikkelside

skjematisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som eit skjema (1)
    Døme
    • setje opp resultatet skjematisk
  2. som berre tek med allmenne drag;
    forenkla, stilisert
    Døme
    • ei skjematisk framstilling av noregssoga;
    • framstillinga var for tørr og skjematisk
Artikkelside

skjematisere

skjematisera

verb

Tyding og bruk

  1. ordne i skjema (1)
    Døme
    • vi må skjematisere oppgåvene
  2. framstille på ein unyansert måte;
    • brukt som adjektiv:
      • ei skjematisert inndeling;
      • hendingane og personane i eventyra er skjematiserte
Artikkelside