Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

skjema

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin; fra gresk ‘utkast, grunnriss’, opprinnelig ‘holdning’

Betydning og bruk

  1. mønster (1), plan eller lignende for framgangsmåte eller gjennomføring av noe;
    system
    Eksempel
    • gjøre noe etter et fast skjema
  2. Eksempel
    • ligge foran skjemaet;
    • han er bak skjema
  3. blankett med rubrikker eller felt til å fylle ut
    Eksempel
    • fyll ut skjemaet
Artikkelside

skjemavelde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort byråkrati, der en må fylle ut mange skjema (3)
Eksempel
  • all tiltakslyst blir drept av byråkrati og skjemavelde
Artikkelside

skjematisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med form som skjema (1)
    Eksempel
    • sette opp resultatet skjematisk
  2. som bare tar med generelle trekk;
    forenklet, stilisert
    Eksempel
    • en skjematisk oversikt;
    • framstillingen ble for skjematisk og kjedelig
Artikkelside

skjematisere

verb

Betydning og bruk

  1. ordne i skjema (1)
    Eksempel
    • det offentlige må skjematisere oppgavene
  2. framstille på en unyansert måte;
    • brukt som adjektiv:
      • en skjematisert framstilling
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

stamtre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over flere generasjoner, formet som et tre med grener;
Eksempel
  • fuglenes stamtre;
  • familien hadde et stort stamtre
Artikkelside

stamtavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skjema eller oversikt som viser slektskap over flere generasjoner;
  2. register over forfedrene til et rasedyr eller avlsdyr
    Eksempel
    • hingsten har en imponerende stamtavle
Artikkelside

spørreskjema

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjema (3) med spørsmål og rubrikker til utfylling
Artikkelside

tallybok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bok med skjema til å føre tally i
Artikkelside

fylle inn

Betydning og bruk

skrive inn (i skjema eller lignende);
Se: fylle
Eksempel
  • fylle inn svar på spørsmålene
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, opphavleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. mønster (1), plan eller liknande for framgangsmåte eller gjennomføring av noko;
    system
    Døme
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. Døme
    • ho ligg føre skjemaet;
    • liggje etter skjema
  3. blankett med rubrikkar eller felt til å fylle ut
    Døme
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål
Artikkelside

skjemavelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utbreidd byråkrati, der ein må fylle ut mange skjema (3)
Døme
  • tiltakslyst blir stogga av byråkrati og skjemavelde
Artikkelside

skjematisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som eit skjema (1)
    Døme
    • setje opp resultatet skjematisk
  2. som berre tek med allmenne drag;
    forenkla, stilisert
    Døme
    • ei skjematisk framstilling av noregssoga;
    • framstillinga var for tørr og skjematisk
Artikkelside

skjematisere

skjematisera

verb

Tyding og bruk

  1. ordne i skjema (1)
    Døme
    • vi må skjematisere oppgåvene
  2. framstille på ein unyansert måte;
    • brukt som adjektiv:
      • ei skjematisert inndeling;
      • hendingane og personane i eventyra er skjematiserte
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

stamtre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over fleire generasjonar, forma som eit tre med greiner;
Døme
  • stamtreet til kattedyra;
  • ein grein på stamtreet til familien
Artikkelside

stamtavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skjema eller oversikt som viser slektskap over fleire generasjonar;
    Døme
    • setje opp si eiga stamtavle
  2. register over forfedrane til eit rasedyr eller avlsdyr
    Døme
    • hesten har ei flott stamtavle
Artikkelside

spørjeskjema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema (3) med spørsmål og rubrikkar som skal fyllast ut
Artikkelside

tallybok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok med skjema til å føre tally i
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
Side 1 av 3