Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
skite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíta
Betydning og bruk
ha avføring, drite
Faste uttrykk
skite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
Artikkelside
skeet
substantiv
ubøyelig
Uttale
skit
Opphav
fra
engelsk
‘spre’
Betydning og bruk
skeetskyting
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
drit
(
1
I)
,
lort
,
skarn
;
ekskrement
Døme
gjere, lage, skite ein
skit
møk
,
rot
(
2
II)
,
søle
(
1
I)
leve i
skit
og elende
fis
,
fjert
Døme
sleppe ein
skit
rask
(
1
I)
,
skrap
Døme
denne bilen er berre
skiten
stakkarsleg, ussel person
du er ein
skit
i
uttrykk
som
Faste uttrykk
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
drite
(
2
II)
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
tensid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
tensjon
Tyding og bruk
stoff i såpe og liknande med evne til å løyse opp skit i vatn
Artikkelside
tørke
3
III
,
turke
3
III
tørka, turka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
;
av
tørr
Tyding og bruk
fjerne væske ut av
;
gjere
tørr
(1)
Døme
tørke klede
;
han tørkar hendene på buksene
;
ho tørka seg i andletet med handduken
brukt som adjektiv:
tørka kjøt
fjerne (med klut
eller liknande
)
Døme
tørke
tårer
;
han tørkar støv
;
ho har tørka av bordet
miste væskeinnhald
;
bli tørr
Døme
kleda tørkar lett i vinden
;
målinga tørkar seint
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
tørk av deg fliret!
tørke inn
bli tørr eller tørrlagd
bekken tørkar inn om sommaren
;
epla har tørka inn
tørke opp
gjere tørr
;
fjerne væte
tørke opp etter oppvasken
;
han tørkar opp kaffisølet
tørke over
vaske lett
;
fjerne støv eller skit
tørke til
slå, klaske
tørke til nokon
tørke ut
bli tørr eller tørrlagt
elva har tørka ut
;
sola tørkar ut huda
Artikkelside
smuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skit og støv
;
ureinske
Faste uttrykk
kaste smuss på
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
Artikkelside
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skol
Tyding og bruk
fløyme, fosse
Døme
sjøen skylde over rekkja
føre eller rive med seg
Døme
bølgjene skylde ein mann over bord
;
vrakgods var skylt i land
i overført tyding: spreie seg
;
gjere seg stadig meir gjeldande
;
fløyme
(2)
Døme
sinnet skylte gjennom henne
;
eldrebølgja skyl over landet
reinse i
eller
med vatn
Døme
skylje kleda
;
ho skyl sand og skit av trappa
;
han skylde hendene i vatnet
Faste uttrykk
skylje i seg
setje til livs i store mengder
ho skyl i seg kaffi
skylje ned
svelge
skylje ned tablettar med vatn
hølje ned
regnet skylde ned
spyle toalettet etter bruk
han gløymde å skylje ned
Artikkelside
reinse
reinsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinsa
;
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rein
;
fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel
eller liknande
Døme
reinse ein motor
;
reinse dressen
;
ho reinsa såret og la på eit plaster
reinske
(1)
;
fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
reinse fisk
;
dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd
eller liknande
Døme
ein tur ut i naturen reinsar sinnet
;
reinse si sjel
Faste uttrykk
reinse lufta
få slutt på trykt stemning
;
snakke ut
vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
reinse opp
gjere reint
;
rydde opp
dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
reinse språket
gjere språket fritt for uynskte element
;
drive målrøkt
dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
reinse ut
skilje ut
;
fjerne
reinse ut CO
2
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100