Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

skilt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som skjold (2

Betydning og bruk

  1. plate eller tavle med opplysninger eller reklame
    Eksempel
    • skiltet over døra til en forretning
  2. plate rundt nøkkelhull og dørhåndtak

skilt 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gjennomgått en skilsmisse (1)
    Eksempel
    • en skilt kvinne;
    • ha skilte foreldre
  2. delt, atskilt, separat
    Eksempel
    • skilte flokker

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner

skilte

verb

Betydning og bruk

forsyne med skilt
Eksempel
  • veiene er godt skiltet

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • konsernet kan skilte med pene regnskap

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet

trekantet, trekanta

adjektiv

Betydning og bruk

som har tre hjørner og tre sider
Eksempel
  • et trekantet skilt

sekt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
    Eksempel
    • de er med i en sekt som tror at dommedag nærmer seg
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe
    Eksempel
    • en politisk sekt

planskilt

adjektiv

Opphav

av plan (2

Betydning og bruk

skilt i flere plan

Faste uttrykk

  • planskilt kryss
    vei- eller jernbanekryss der trafikken krysser hverandre i to ellere flere plan;
    jamfør toplanskryss, flerplanskryss

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som gjelder en del av et hele

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i noen kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise en helhet som noe blir skilt ut fra

fortapt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: som er skilt fra Gud
    Eksempel
    • fortapt
  2. i bibelspråk: bortkommen (2
    Eksempel
    • den fortapte sønn
  3. som det ikke er håp for;
    Eksempel
    • uten vann er vi fortapt;
    • gjør du det, er du fortapt;
    • nå er han fortapt
  4. Eksempel
    • kjenne seg fortapt i storbyen

Faste uttrykk

  • fortapt i
    veldig opptatt av noe eller noen;
    betatt av
    • jeg er helt fortapt i ham;
    • fortapt i minner

Nynorskordboka 45 oppslagsord

skilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som skjold (2

Tyding og bruk

  1. plate eller tavle med reklame eller opplysningar
    Døme
    • eit skilt som viste parkering forbode
  2. plate rundt nøkkelhol og dørhandtak

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin

skilte

skilta

verb

Tyding og bruk

merkje med skilt (1)
Døme
  • skilte vegen til stemneplassen;
  • vegane er godt skilta

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • han kan skilte med mange sigrar

skild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har gjennomgått ei skilsmisse (1)
    Døme
    • ho er skild frå ektefellen
  2. delt, åtskilt, separat
    Døme
    • skilde flokkar

trekanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har tre hjørne og tre sider
Døme
  • eit trekanta skilt

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • ho gjekk ut av sekta etter at ho vart vaksen
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Tyding og bruk

i språkvitskap: som gjeld ein del av ein heilskap

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i nokre kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise ein heilskap som noko blir skilt ut av

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av

utsortert

adjektiv

Tyding og bruk

som er skilt ut ved sortering
Døme
  • utsorterte tomatar

øyrevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brunleg, voksliknande sekret som blir skilt ut av kjertlar i den ytre øyregangen