Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skadefryd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

glede over andres skade eller uhell;
Artikkelside

godte seg

Betydning og bruk

glede seg (av skadefryd);
Se: godte
Eksempel
  • godte seg over andres uhell og tabber
Artikkelside

fryde seg

Betydning og bruk

glede seg over (også med skadefryd);
Se: fryde
Eksempel
  • de frydet seg over barnets iver;
  • det var som han frydet seg over uhellet
Artikkelside

godte

verb

Faste uttrykk

  • godte seg
    glede seg (av skadefryd)
    • godte seg over andres uhell og tabber
Artikkelside

fryde

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • forandring fryder

Faste uttrykk

  • fryde seg
    glede seg over (også med skadefryd)
    • de frydet seg over barnets iver;
    • det var som han frydet seg over uhellet
Artikkelside

åhå

interjeksjon

Opphav

av å (4 og hå (3

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke følelser som for eksempel overraskelse, lettelse, oppmuntring, skadefryd;
jamfør å (4
Eksempel
  • åhå, nå begynner jeg å forstå;
  • hei åhå!
Artikkelside

triumferende

adjektiv

Opphav

av triumfere

Betydning og bruk

  1. som viser stolthet (og skadefryd) over en seier eller suksess
    Eksempel
    • triumferende blikk
  2. som har seiret;
    som feirer en seier
    Eksempel
    • en triumferende hær
Artikkelside

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

vise skadefryd;
Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet
Artikkelside

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

  1. rar, fremmed smak i tillegg til kjent smak
    Eksempel
    • det var en bismak på melka
  2. i overført betydning: negativ fornemmelse ved siden av noe som hovedsakelig oppfattes positivt
    Eksempel
    • hennes medfølelse hadde en bismak av skadefryd
Artikkelside

skadeglede

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

glede over uhell eller skade som rammer andre;
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skadefryd

substantiv hankjønn

skadefrygd

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

glede over uhell eller skade som råkar andre;
Artikkelside

godte

godta

verb

Faste uttrykk

  • godte seg
    gle seg (med skadefryd)
    • han godta seg over uhellet til naboen
Artikkelside

fryde, frygde

fryda, frygda

verb

Tyding og bruk

skape fryd (hos);
Døme
  • forandring frydar

Faste uttrykk

  • fryde seg
    glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
    • barna fryda seg over gåvene;
    • dei lo vondskapsfullt og fryda seg
Artikkelside

åhå

interjeksjon

Opphav

av å (5 og hå (5

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje kjensler som til dømes overrasking, lette, oppmuntring, skadefryd;
jamfør å (5
Døme
  • åhå, er det slik å forstå!
Artikkelside

triumferande

adjektiv

Opphav

av triumfere

Tyding og bruk

  1. som syner byrgskap (og skadefryd) over ein siger eller suksess
    Døme
    • med ei triumferande mine
  2. som har sigra;
    som feirar ein siger
    Døme
    • ein triumferande feltherre
Artikkelside

godte seg

Tyding og bruk

gle seg (med skadefryd);
Sjå: godte
Døme
  • han godta seg over uhellet til naboen
Artikkelside

fryde seg

Tyding og bruk

glede seg (òg med skadefryd) (over noko);
Sjå: fryde
Døme
  • barna fryda seg over gåvene;
  • dei lo vondskapsfullt og fryda seg
Artikkelside

malise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av malus ‘vond’

Tyding og bruk

Artikkelside

bæ 2

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord for brekinga til sauer og geiter
    Døme
    • ‘bæ-bæ!’ høyrde dei frå sauefjøset
  2. brukt (saman med fingerpeik) til å uttrykkje skadefryd
    Døme
    • bæ, der kan du ha det så godt!
Artikkelside

hovere

hovera

verb

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne
Artikkelside
Side 1 av 2