Bokmålsordboka
triumferende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| triumferende | triumferende | triumferende | triumferende |
Opphav
av triumfereBetydning og bruk
- som viser stolthet (og skadefryd) over en seier eller suksess
Eksempel
- triumferende blikk
- som har seiret;som feirer en seier
Eksempel
- en triumferende hær