Bokmålsordboka
triumfere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å triumfere | triumferer | triumferte | har triumfert | triumfer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| triumfert + substantiv | triumfert + substantiv | den/det triumferte + substantiv | triumferte + substantiv | triumferende |
Opphav
fra latin; jamfør triumfBetydning og bruk
- briske seg stolt;jamfør triumferende
Eksempel
- han fikk rett og triumferte åpenlyst overfor de andre
- vinne stort;seire
Eksempel
- hun triumferte over konkurrentene sine