Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sjenere

verb

Opphav

fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’

Betydning og bruk

  1. plage, være til besvær
    Eksempel
    • sjenerer det deg at jeg røyker?
    • trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en sjenerende vind ødela hopprennet
  2. være, føle seg forlegen
    Eksempel
    • (ikke) sjenere seg for noe

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

fra fransk; beslektet med sjenere

Betydning og bruk

det å være brydd;
Eksempel
  • være til gêne

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊgse

Opphav

se sjenere

Betydning og bruk

  1. det å sjenere seg, forlegenhet, sjenerthet
    Eksempel
    • være plaget av sjenanse
  2. Eksempel
    • være til sjenanse

forulempe

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

antaste, forgripe seg på
Eksempel
  • bli forulempet av fulle folk;
  • jeg ville ikke forulempe henne;
  • han kjenner seg forulempet

blyges

verb

Opphav

norrønt blýgjast

Betydning og bruk

være eller bli blyg;
sjenere seg
Eksempel
  • blyges for andre;
  • blyges ved å be om hjelp

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han besværet meg ustanselig med sine klager;
    • besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
  2. være plaget av, gjøre seg umak med;
    Eksempel
    • besvære seg over noe;
    • besvære seg over dårlig vær;
    • besvære seg med formaliteter

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’

Tyding og bruk

  1. vere til bry;
    Døme
    • sjenerer røyken deg?
    • gikta sjenerer meg
    • i presens partisipp:
      • ein sjenerande vind øydela hopprennet
  2. vere, kjenne seg blyg, brydd
    Døme
    • (ikkje) sjenere seg for noko

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

frå fransk; samanheng med sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • vere til gêne for nokon

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

forgripe seg på;
vere lei mot
Døme
  • dei kjende seg forulempa;
  • det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann

sjenert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • ein sjenert liten gut;
  • vere overlag sjenert

sjenanse

substantiv hankjønn

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere til sjenanse
  2. Døme
    • lide av sjenanse