Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sjarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk charme; av latin carmen ‘sang, trylleformular’

Betydning og bruk

tiltrekningskraft;
vinnende vesen
Eksempel
  • han er ikke så pen, men han har en uimotståelig sjarm;
  • hyttelivet har sin sjarm

Faste uttrykk

  • skru på sjarmen
    anstrenge seg for å gjøre inntrykk

skru på sjarmen

Betydning og bruk

anstrenge seg for å gjøre inntrykk;
Se: sjarm

passe 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som pass (5; jamfør passe (5

Betydning og bruk

Eksempel
  • en passe mengde;
  • en passe dose sjarm
  • brukt som adverb:
    • passe stor;
    • jeg er sånn passe fornøyd;
    • hun skal bli passe forbanna når hun oppdager dette

utfolde

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Betydning og bruk

  1. bruke, utvikle, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • utfolde alle sine evner;
    • utfolde all sin sjarm
    • refleksivt:
      • barna må få utfolde seg i lek
  2. mat. tegne (en krum figur i et plan)
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: som er foldet ut
    Eksempel
    • utfoldede faner

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

fra engelsk; opprinnelig skotsk omdannelse av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magi

Betydning og bruk

skjønnhet eller sjarm (som ofte er utvendig)
Eksempel
  • være fascinert av luksus og glamour

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm-; -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver

blanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ved blanding av væsker
  2. Eksempel
    • bronse er en blanding av kobber og tinn;
    • en blanding av elghund og buhund
  3. Eksempel
    • en blanding av frekkhet og sjarm;
    • en blanding av fantasi og mot

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sjarm

substantiv hankjønn

Opphav

fransk charme av; latin carmen ‘song, trollbøn’

Tyding og bruk

tildraging(skraft);
vinnande lag, ynde
Døme
  • heimelivet har sin sjarm;
  • ha sjarm og godtekke

Faste uttrykk

  • skru på sjarmen
    leggje vinn på å gjere inntrykk

skru på sjarmen

Tyding og bruk

leggje vinn på å gjere inntrykk;
Sjå: sjarm

vere blotta for

Tyding og bruk

vere heilt utan;
Sjå: blotte
Døme
  • vere blotta for humoristisk sans;
  • ein stad som er blotta for sjarm

dametekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tekke (3, tiltrekking på damer;
evne til å forføre damer
Døme
  • ha overdriven tru på eige dametekke;
  • han mangla sjarm og dametekke

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

frå engelsk; opphavleg skotsk omdanning av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi

Tyding og bruk

strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm;
ytre glans

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm

byttevis, bøttevis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

i store mengder
Døme
  • plukke byttevis med bringebær
  • brukt som substantiv
    • han har sjarm i byttevis

blotte

blotta

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere ein kroppsdel synleg, særleg ved å ta av eit klesplagg
    Døme
    • blotte brystet;
    • blotte tanngarden;
    • blotte hovudet i vørdnad
  2. Døme
    • blotte angsten

Faste uttrykk

  • blotte seg
    syne fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
  • vere blotta for
    vere heilt utan
    • vere blotta for humoristisk sans;
    • ein stad som er blotta for sjarm