Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
sive
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
sipe
(
2
II)
Betydning og bruk
renne sakte, sige
Eksempel
væten
sivet
ned i jorda
trenge
Eksempel
lyset
sivet
gjennom en sprekk i veggen
lekke
Eksempel
nyheten
sivet
ut
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
dra
, føre i en annen retning,
hale
(
2
II)
,
slite
framover
Eksempel
trekke
dyna over seg
;
trekke
tenner
;
trekke
(opp) klokka
;
trekke
lodd
refleksivt
:
det
trekker
opp til uvær
;
saueflokken trakk sammen i et hjørne
;
de
trekker
ikke godt sammen
–
i overført betydning
: de går ikke godt sammen
;
NN trakk forslaget
–
trakk det tilbake
skaffe
(
1
I)
;
suge
opp
;
ta til seg
Eksempel
støvlene
trekker
vann
;
gode tilbud
trekker
kunder
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
prostituerte
trekker
i strøket
–
skaffer seg kunder
;
trekke
kaffe, te
–
lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
;
trekke
veksler på
–
se
veksel
;
vi må
trekke
på egne krefter
;
vi har en ekspertgruppe vi kan
trekke
på i ulike sammenhenger
sette
eller
sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
Eksempel
trekke
om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
tyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóta
;
av
tut
(
1
I)
Betydning og bruk
stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Eksempel
klærne
tyter
ut av kofferten
piple eller sive ut
Eksempel
han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside
sildre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av dialektalt
silla
‘renne, dryppe’
Betydning og bruk
renne med fin, sped lyd
Eksempel
høre bekken sildre
;
det
sildret
og rant vann alle steder
i overført betydning
: sive, strømme
;
risle
(
3
III
, 2)
Eksempel
musikken sildrer ut av høytalerne
;
tynne gardiner lar lyset sildre inn
;
la tiden sildre sakte forbi
;
pengene fra oljeindustrien sildret inn i norsk økonomi
Artikkelside
lekke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leka
;
trolig fra
lavtysk
lecken
Betydning og bruk
renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
Eksempel
lufta
lekket
ut av ballongen
;
det
lekker
gass fra røret
i overført betydning: bli kjent
Eksempel
hemmeligheten
lekket
ut
være utett, ha sprekker
eller
hull
Eksempel
taket
lekker
;
spannet
lekker
;
lekke
som en sil
i overført betydning
: røpe noe for noen
Eksempel
enkeltpersoner og bedrifter har
lekket
strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa
Artikkelside
risle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
renne med sped lyd
;
sildre
Eksempel
bekken risler
brukt som adjektiv:
en
rislende
bekk
bre seg, sive
Eksempel
sollyset risler gjennom skogen
;
gleden
rislet
gjennom henne
Artikkelside
piple
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
pible
‘drople’
Betydning og bruk
tyte fram
;
sive ut
Eksempel
tårene pipler fram
;
blodet piplet ut
;
svetten
piplet
på pannen
vokse eller bryte fram
Eksempel
stjernene
piplet
fram
;
angeren
piplet
opp i henne
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
sive
siva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
renne seint, sige
væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
kome ut
rykta om underslaget byrja å sive ut
Artikkelside
tyte
3
III
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
stikke ut eller fram, særleg
på grunn av
for liten plass
Døme
papira tyter ut av lommene
piple eller sive ut
Døme
vatnet tytte fram gjennom alle sprekkane
Artikkelside
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
;
jamfør
tute
(
2
II)
og
tyte
(
3
III)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
,
kvine
(1)
Døme
vinden tyt om nova
gnåle
(1)
,
mase
(2)
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge om noko
stikke (fram)
;
tyte
(
3
III
, 1)
Døme
kleda taut ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
(2)
,
piple
(1)
Døme
kvaa har tote fram
Artikkelside
sildre
3
III
sildra
verb
Vis bøying
Opphav
av
sille
Tyding og bruk
renne seint, helst med ein veik, nærmast klunkande
eller
klukkande lyd
Døme
bekken sildra og rann
;
regnet sildrar i rennesteinen
i
overført tyding
: sive, strømme
;
risle
(
3
III
, 2)
Døme
fløytisten fekk tonane til å sildre fram
;
lyset sildrar inn gjennom glaset
;
ordrane sildrar inn til bedrifta
Artikkelside
leke
3
III
leka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
leka
;
truleg frå
lågtysk
lecken
Tyding og bruk
renne, drype, sive gjennom mindre opningar
Døme
vatnet lak inn i båten
;
lufta lak ut av ballongen
;
det lek gass frå røyret
i overført tyding: bli kjend
Døme
løyndomen lak ut
vere utett, ha sprekker
eller
hol
Døme
spannet lek
;
taket lek
;
leke som ein sil
i overført tyding: røpe noko for nokon
Døme
leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside
risle
3
III
risla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
renne med ein sped lyd
;
sildre
Døme
bekken rislar
brukt som adjektiv:
rislande vatn
breie seg, sive
Døme
gleda risla gjennom henne
Artikkelside
piple
pipla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
pible
‘drople’
Tyding og bruk
tyte fram
;
sive ut
Døme
sveitten piplar på panna
;
tårene pipla fram
;
blodet pipla ut
vekse eller bryte fram
Døme
stjernene pipla fram på kveldshimmelen
;
angeren pipla opp i henne
Artikkelside