Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

silke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt silki; gjennom slavisk, fra mongolsk sirgek, av eldre kinesisk sir

Betydning og bruk

  1. råstoff av glinsende tråder som silkeormen spinner rundt seg når den pupper seg
  2. stoff som er vevd av silketråder
    Eksempel
    • en kjole av rød silke;
    • brodere i silke

Faste uttrykk

  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall
Eksempel
  • træ tråd i nåla;
  • situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
  • motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
  • livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
  • miste tråden
    gå surr i sammenhengen
    • miste tråden i foredraget
  • samle alle tråder i en hånd
    styre alt, trekke i trådene
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden igjen
    begynnne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • trekke tråd
    lage ståltråd og lignende
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside

silkesnor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snor av silke
Eksempel
  • ordføreren klippet silkesnora da den nye veien ble åpnet

Faste uttrykk

  • få/gi silkesnora
    få eller gi noen ordre om å søke avskjed
    • juristen var redd for å få silkesnora;
    • statsministeren gav statsråden silkesnora
Artikkelside

silkehanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hanske av silke

Faste uttrykk

  • med silkehansker
    med forsiktighet;
    på en (altfor) mild måte
    • behandle noen med silkehansker;
    • kriminelle grupper som blir tatt på med silkehansker
Artikkelside

voile

substantiv hankjønn

Uttale

voaˊl

Opphav

fra fransk ‘slør’; av latin velum ‘seil, teppe’

Betydning og bruk

tynt, løst vevd stoff av bomull, silke eller syntetiske fibrer
Artikkelside

svøpe 2

verb

Opphav

norrønt sveipa

Betydning og bruk

legge (et lett og mykt stoff) tett rundt noe og dekke det;
vikle omkring;
hylle inn
Eksempel
  • svøpe kåpen om seg;
  • hun var svøpt i silke;
  • dalen lå svøpt i tåke
Artikkelside

spinne silke på noe

Betydning og bruk

få (økonomisk) fordel av noe;
Sjå: silke, spinne
Eksempel
  • spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside

silkeskjorte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skjorte av silke
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

silke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt silki; gjennom slavisk, frå mongolsk sirgek, av eldre kinesisk sir

Tyding og bruk

  1. råstoff av glinsande trådar som silkeormen spinn kring seg når han puppar seg
  2. stoff som er vove av silketrådar
    Døme
    • ein kjole av raud silke;
    • brodere i silke

Faste uttrykk

  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

voile

substantiv hankjønn

Uttale

voaˊl

Opphav

frå fransk ‘slør’; av latin velum ‘segl, teppe’

Tyding og bruk

tynt, laust vove stoff av bomull, silke eller syntetiske fibrar
Artikkelside

silkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor av silke
Døme
  • dronninga klipte silkesnora da den nye brua vart opna

Faste uttrykk

  • få/gje silkesnora
    få eller gje ordre om å søkje avskil
    • statsråden fekk silkesnora;
    • dei gav leiaren silkesnora
Artikkelside

silkehanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hanske av silke
Døme
  • flosshatt og silkehanskar

Faste uttrykk

  • med silkehanskar
    med varsemd;
    på ein (altfor) mild måte
    • avisa tok ikkje på statsråden med silkehanskar
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

spinne silke på noko

Tyding og bruk

få (økonomisk) føremon av noko;
Sjå: silke, spinne
Døme
  • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

silketråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tråd spunnen av silke
  2. tråd av råsilke (1)
Artikkelside

silkestrømpe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

strømpe av silke
Artikkelside
Side 1 av 5