Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

silke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt silki; gjennom slavisk fra mongolsk sirgek, av eldre kinesisk sir

Betydning og bruk

(tekstiler av) kokongen til silkespinneren
Eksempel
  • en kjole av rød silke;
  • brodere i silke;
  • spinne silke på noe – få (økonomisk) fordel av noe
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall
Eksempel
  • træ tråd i nåla;
  • situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
  • motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
  • livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • miste tråden
    gå surr i sammenhengen
  • samle alle tråder i en hånd
    styre alt, trekke i trådene
  • slå på tråden
    ringe opp, telefonere
  • ta opp tråden igjen
    fortsette med hovedemnet i et foredrag, en samtaleeller lignendeetter avbrudd eller sidesprang
  • trekke i trådene
    dirigere noe i det skjulte (opprinnelig om marionetteater)
  • trekke tråd
    lage ståltråd og lignende
  • uten en tråd
    helt naken
  • være i tråd med
    samstemme med (noe)
  • være lett på tråden
    (trolig opprinnelig ‘hun spinner løst’) være seksuelt løsaktig
Artikkelside

pell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (klesdrakt av) fint stoff, helst silke eller atlask
Artikkelside

organdi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

stivt, gjennomsiktig tøy av bomull, rayon, silke eller lignende
Artikkelside

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Betydning og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bestemt form entall: den østlige delen av verden;
    Østen;
    jamfør Oksidenten
    Eksempel
    • frukt, silke og krydder fra Orienten
Artikkelside

moaré, moare

substantiv hankjønn

Uttale

moareˊ

Opphav

av fransk moiré, av moirer ‘gi stoff et vatret mønster’; jamfør mohair

Betydning og bruk

  1. (silke)stoff som ved en spesiell presseteknikk har fått et vatret (2 eller flammete mønster
  2. mønster som på moaré (1), for eksempel feil på fjernsynsbilde
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

natursilke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

silke laget av silkeormer;
ekte silke;
til forskjell fra kunstsilke
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; beslektet med mantel

Betydning og bruk

stort, trekantet sjal av silke eller kniplinger som hører til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside

kasjmir

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og engelsk , av landområdet Kashmir i Himalaya

Betydning og bruk

fint, mykt ullstoff eller garn framstilt av bløte hår fra kasjmirgeit
Eksempel
  • en genser i kasjmir og silke;
  • han strikket et skjerf i kasjmir
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

silke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt silki; gjennom slavisk frå mongolsk sirgek av eldre kinesisk sir

Tyding og bruk

(tekstilråstoff av) glinsande trådar som silkeormen spinn kring seg når han puppar seg inn
Døme
  • ein kjole av raud silke;
  • brodere i silke;
  • spinne silke på – få (økonomisk) føremon av (noko)
Artikkelside

pell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Tyding og bruk

om eldre forhold: (klednad av) fint stoff, særleg atlask eller silke
Artikkelside

organsa

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av amerikansk varemerke Lorganza

Tyding og bruk

stivt, gjennomsiktig stoff av silke eller syntetiske fibrar
Artikkelside

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Tyding og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bunden form eintal: den austlege delen av verda;
    Austen;
    jamfør Oksidenten
    Døme
    • frukt, silke og krydder frå Orienten
Artikkelside

organdi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

stivt, gjennomsiktig tøy av bomull, rayon, silke eller liknande
Artikkelside

moaré, moare

substantiv hankjønn

Uttale

moareˊ

Opphav

av fransk moiré, av moirer ‘gje stoff eit vatra mønster’; jamfør mohair

Tyding og bruk

  1. (silke)tøy som ved hjelp av ein særskild presseteknikk har fått eit vatra (2 eller flammete mønster
  2. mønster som på moaré (1), til dømes feil på fjernsynsbilete
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside

madras

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter namnet på den indiske byen Madras, no Chennai

Tyding og bruk

tynt stoff av bomull eller silke med innvove mønster
Artikkelside

natursilke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

silke laga av silkeormar;
ekte silke;
til skilnad frå kunstsilke
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; samanheng med mantel

Tyding og bruk

stort, trekanta sjal av silke eller kniplingar som høyrer til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside
Side 1 av 5