Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

sikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

redskap med netting eller små hull, brukt til å skille grovere og finere smådeler i en tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av sehen ‘se’

Betydning og bruk

  1. det å se;
    Eksempel
    • det var snøstorm og dårlig sikt
  2. forevisning av en veksel (1)
    Eksempel
    • vekselen skal betales 14 dager etter sikt
  3. betalingsfrist for veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i løpet av den nærmeste framtiden
    • på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
  • på lang sikt
    med tanke på en fjernere framtid
    • planlegge noe på lang sikt
  • på sikt
    etter hvert som tiden går;
    i framtiden
    • utgifter som på sikt kan gi nye inntekter
Artikkelside

sikte 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

  1. rette våpen, apparat eller instrument mot et mål
    Eksempel
    • sikte på noen med et gevær
  2. ta øyemål
    Eksempel
    • sikte for å se om stolpene står på linje
  3. prøve å oppnå noe;
    ha som mål
    Eksempel
    • jeg sikter ikke så høyt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot et mål
    • laseren ble siktet inn mot bilene
  • sikte seg inn på
    sette seg som mål
    • han siktet seg inn på en VM-medalje
  • sikte til
    lede tanken inn på;
    hentyde til
    • hva sikter du til?
Artikkelside

sikte 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la gå gjennom en sikt (1 for å skille ut grovere bestanddeler
    Eksempel
    • de sikter melet
  2. gå nøye gjennom for å velge ut
    Eksempel
    • søkerne til stillingen ble siktet nøye
Artikkelside

sikte 4

verb

Opphav

av eldre dansk secte, sæktæ

Betydning og bruk

i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning;
jamfør siktet
Eksempel
  • sikte noen for overlagt drap
Artikkelside

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

tisse i buksa for å holde seg varm

Betydning og bruk

gjøre noe som hjelper en på kort sikt, men som på lang sikt straffer seg;
Se: tisse
Artikkelside

tisse

verb

Betydning og bruk

tømme urinblæra for tiss;
Eksempel
  • jeg må tisse;
  • tisse i buksa;
  • tisse i do

Faste uttrykk

  • tisse i buksa for å holde seg varm
    gjøre noe som hjelper en på kort sikt, men som på lang sikt straffer seg
  • tisse på seg
    tisse slik at klærne blir våte;
    tisse i buksa, tisse seg ut
    • le så man holder på å tisse på seg
  • tisse seg ut
    tisse slik at klærne eller kroppen blir våt;
    tisse på seg
    • tisse seg ut om natta
Artikkelside

på sikt

Betydning og bruk

etter hvert som tiden går;
i framtiden;
Se: sikt
Eksempel
  • utgifter som på sikt kan gi nye inntekter
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

sikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige eller renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå vidt utover;
    Døme
    • ha god utsikt over dalen
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover;
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    framtidsvon, sjanse, høve, utveg
    Døme
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er lange utsikter med prosjektet
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

siktveksel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veksel (1) som skal betalast straks ved framvisinga;
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside