Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

sikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

redskap med netting eller små hull, brukt til å skille grovere og finere smådeler i en tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av sehen ‘se’

Betydning og bruk

  1. det å se;
    Eksempel
    • det var snøstorm og dårlig sikt
  2. forevisning av en veksel (1)
    Eksempel
    • vekselen skal betales 14 dager etter sikt
  3. betalingsfrist for veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i løpet av den nærmeste framtiden
    • på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
  • på lang sikt
    med tanke på en fjernere framtid
    • planlegge noe på lang sikt
  • på sikt
    etter hvert som tiden går;
    i framtiden
    • utgifter som på sikt kan gi nye inntekter
Artikkelside

sikte 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

  1. rette våpen, apparat eller instrument mot et mål
    Eksempel
    • sikte på noen med et gevær
  2. ta øyemål
    Eksempel
    • sikte for å se om stolpene står på linje
  3. prøve å oppnå noe;
    ha som mål
    Eksempel
    • jeg sikter ikke så høyt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot et mål
    • laseren ble siktet inn mot bilene
  • sikte seg inn på
    sette seg som mål
    • han siktet seg inn på en VM-medalje
  • sikte til
    lede tanken inn på;
    hentyde til
    • hva sikter du til?
Artikkelside

sikte 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la gå gjennom en sikt (1 for å skille ut grovere bestanddeler
    Eksempel
    • de sikter melet
  2. gå nøye gjennom for å velge ut
    Eksempel
    • søkerne til stillingen ble siktet nøye
Artikkelside

sikte 4

verb

Opphav

av eldre dansk secte, sæktæ

Betydning og bruk

i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning;
jamfør siktet
Eksempel
  • sikte noen for overlagt drap
Artikkelside

tåkesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydsignal som gis i tåke og ved dårlig sikt til varsel og veiledning for skipsfarten
Eksempel
  • høre tåkesignalet fra ferja
Artikkelside

tåkelykt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårlig sikt;
Artikkelside

tåkelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lys på kjøretøy til bruk i tåke og ved dårlig sikt;
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel;
    • filmen var kortere enn jeg trodde
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

sikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige eller renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside

tåkesignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydsignal gjeve i tåke og ved dårleg sikt til varsel og rettleiing for skipsfarten
Døme
  • høyre tåkesignalet frå fyrtårnet
Artikkelside

tåkelykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårleg sikt;
Artikkelside

tåkelys, tåkeljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lys på køyretøy til bruk i tåke og ved dårleg sikt;
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

Artikkelside