Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘hellighet, hellig handling’

Betydning og bruk

  1. høytidelig, tradisjonsbestemt (ofte symbolsk) handling
    Eksempel
    • en militær seremoni;
    • kirkelige seremonier
  2. unødvendige formaliteter eller detaljer;
    Eksempel
    • gå rett på sak uten videre seremonier

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Betydning og bruk

fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

enkelhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være enkel
Eksempel
  • en vakker seremoni preget av enkelhet

Faste uttrykk

  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

pomp og prakt

Betydning og bruk

overdådig stas;
Se: pomp, prakt
Eksempel
  • de ble feiret med pomp og prakt;
  • en seremoni uten pomp og prakt

Nynorskordboka 35 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘heilagdom, heilag handling’

Tyding og bruk

  1. høgtidsam, tradisjonsbunden (ofte symbolsk) handling
    Døme
    • ein kyrkjeleg seremoni;
    • offisielle seremoniar
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • gå rett på sak utan vidare seremoniar

takande

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
    Døme
    • kornet var takande
  2. Døme
    • ein minnerik og takande seremoni

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere seg

Tyding og bruk

stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua

dåp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dop(e); samanheng med døype

Tyding og bruk

  1. det å døype (1) eller bli døypt;
    seremoni med døyping
    Døme
    • bere barnet til dåpen;
    • bli Guds barn i dåpen;
    • det blir dåp i gudstenesta
  2. særskild røynsle, oppleving;
    innviing