Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
203 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Betydning og bruk

  1. grunntallet 6
    Eksempel
    • klokka var mellom seks og sju;
    • seks meter lang;
    • være seks år
  2. som karakter:
    Eksempel
    • få seks i matematikk

Faste uttrykk

  • si seks
    som er svært kraftig
Artikkelside

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

fra engelsk; jamfør seksual-

Betydning og bruk

  1. det som har med seksuallivet å gjøre;
    Eksempel
    • boka var full av vold og sex
  2. seksuell omgang
    Eksempel
    • han ville ha sex med henne
Artikkelside

si seks

Betydning og bruk

som er kraftig;
Se: seks
Artikkelside

seksgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

multiplikasjonstabell med seks til grunntall
Eksempel
  • bli hørt i seksgangen
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý

Betydning og bruk

  1. insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført betydning: liten mikrofon som festes på klesplagg
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

på beina

Betydning og bruk

Se: bein
  1. oppe og i aktivitet;
    ute av senga
    Eksempel
    • hele huset var på beina klokka seks
  2. frisk etter sykdom
    Eksempel
    • være på beina etter en kraftig forkjølelse
  3. i gang etter stillstand;
    i virksomhet
    Eksempel
    • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside

seksradet bygg

Betydning og bruk

byggvarietet med seks kornrader i akset;
Artikkelside

forholde seg til

Betydning og bruk

  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Tyding og bruk

grunntalet 6
Døme
  • vere seks år;
  • seks meter lang;
  • klokka var mellom seks og sju;
  • ta i så det seier seks – ta i så det verkeleg monar, kjennest;
  • ein rangel som sa seks – ein storrangel
Artikkelside

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

frå engelsk; jamfør seksual-

Tyding og bruk

  1. det som har med seksuallivet å gjere;
    Døme
    • spekulere i sex og vald
  2. seksuell omgang
    Døme
    • ha sex med nokon
Artikkelside

seksgong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

multiplikasjonstabell med seks til grunntal
Døme
  • bli høyrd i seksgongen
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý; samanheng med my (1

Tyding og bruk

  1. insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester
Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

sju

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjau

Tyding og bruk

grunntalet 7
Døme
  • fylle sju år;
  • klokka var mellom seks og sju

Faste uttrykk

  • dei sju hav
    verdshava
    • segle på dei sju hav
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
Artikkelside

seksten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sextán, eigenleg ‘seks og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 16
Døme
  • ei seksten år gammal jente;
  • seksten kroner

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
Artikkelside
Side 1 av 11