Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
seig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seigr
Betydning og bruk
tykk og klebrig
Eksempel
seig
som sirup, tjære
myk og sterk
;
motsatt
mør
og
sprø
Eksempel
seigt
kjøtt
;
seig
skorpe på brødet
drøy, lang og hard
Eksempel
en
seig
tur
;
et
seigt
arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
en
seig
kar
;
han er
seig
til å gå på ski
svær
,
fæl
være
seig
til å drikke
sen
(
3
III)
,
treg
Eksempel
være
seig
i vendingen
Artikkelside
sige
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síga
Betydning og bruk
renne langsomt
Eksempel
det siger vann gjennom muren
;
leira seig ut
senke seg, komme på
Eksempel
rusen
siger
på
;
trettheten seig på henne
;
mørket har seget på
gli
(1)
Eksempel
strømpene
siger
ned
bli lavere
;
synke
(3)
Eksempel
sige
sammen
;
sige
i kne
;
grunnmuren har seget
bevege seg langsomt
Eksempel
det
siger
stadig folk inn dørene
;
skipet seig inn på vågen
;
komme
sigende
Artikkelside
senesterk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har sterke
sener
(
1
I)
(og muskler)
Eksempel
han er en seig og
senesterk
kar
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
motstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
det å sette seg imot
eller
prøve å hindre
;
motarbeiding
Eksempel
gjøre
motstand
mot noe
;
møte
motstand
;
få uventet
motstand
;
en voksende
motstand
;
overgi seg uten
motstand
;
passiv
motstand
;
yte seig
motstand
komponent i en
strømkrets
Eksempel
kople inn en
motstand
i fysikk
: kraft som motvirker en bevegelse
;
jamfør
luftmotstand
Faste uttrykk
elektrisk motstand
resistans
minste motstands vei
enkleste måte
han velger alltid minste motstands vei
Artikkelside
kusopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ku
Betydning og bruk
slekt av
rørsopper
med mykt kjøtt
;
Suillus
Faste uttrykk
seig kusopp
spiselig sopp med lys brun hatt
;
Suillus bovinus
Artikkelside
klister
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
kline
Betydning og bruk
bindemiddel av stivelse
Eksempel
fange fluer i klister
seig skismøring
Eksempel
smøre med klister
Faste uttrykk
sitte i klisteret
være fanget
;
være i en veldig ugunstig posisjon
en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klisse
Betydning og bruk
seig, klissete masse
Eksempel
sirup er noe
kliss
sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd
eller lignende
Eksempel
romanen kan karakteriseres som sentimentalt
kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
fra
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘rør’
Betydning og bruk
brun, seig masse av smeltet
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Eksempel
søte karameller og annet snop
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
han fikk seg en skikkelig karamell
belønning
,
påskjønnelse
Eksempel
seieren blir en deilig karamell å suge på
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside
viskøs
,
viskos
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
senlatin
;
av
latin
viscum
‘lim av mistelbær’
Betydning og bruk
om væske:
seig
(1)
, tyktflytende
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
slimete
;
viskøs
Døme
seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk;
motsett
møyr
(1)
og og
sprø
(1)
Døme
seigt kjøt
;
ein seig vidjekvist
dryg
;
lang og hard
Døme
eit seigt arbeid
;
ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig til å gå på ski
fæl
,
svær
vere seig til å drikke
sein
,
treg
Døme
vere seig i vendinga
Artikkelside
sige
siga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
síga
Tyding og bruk
renne seint
Døme
det sig vatn gjennom muren
;
leira seig ut
leggje seg, kome på
Døme
rusen sig av han
;
mismotet seig på henne
;
mørkeret har sige på
gli
(1)
Døme
strømpene seig ned
bli lågare
;
søkke
(
2
II)
Døme
sige i hop
;
sige i kne
;
grunnmuren har sige
flytte seg seint frametter
Døme
skipet seig inn på hamna
;
det seig stendig folk til
Artikkelside
senesterk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har sterke
sener
(
1
I)
(og musklar)
Døme
han er ein seig og senesterk kar
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
uthaldande
,
seig
,
iherdig
;
vedvarande
;
tolmodig
;
ubøyeleg
;
påståeleg
,
sta
Døme
vere trå til å arbeide
;
den vinn som trå er
;
halde på (så) trått
;
han er trå å vinne over
;
vere trå på meininga si
;
både tidt og trått
–
ofte
vrang
;
sein
,
treg
,
tung
Døme
han er trå å få til å gjere noko
;
ei trå dør
;
arbeidet går trått
;
vere trå til å lære
i
fysikk
:
treg
(2)
Døme
ein trå masse, lekam
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøtt, flesk, smør
Faste uttrykk
trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside
treg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tregr
eigenleg
‘fast, hard’
Tyding og bruk
som verkar dårleg
;
langsam
,
sein
som
adverb
:
arbeidet går tregt
som er vanskeleg å setje i rørsle
;
seig
,
trå
(
2
II)
dum
,
seintenkt
Døme
vere treg i tankegangen
Faste uttrykk
treg mage
sein fordøying
;
forstopping
(2)
treg masse
i
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd luft
;
jamfør
tjukk
(6)
Artikkelside
kusopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ku
Tyding og bruk
slekt av
røyrsoppar
med mjukt kjøt
;
Suillus
Faste uttrykk
seig kusopp
etande sopp med lys brun hatt
;
Suillus bovinus
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
klister
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
kline
Tyding og bruk
bindemiddel av stive
Døme
fange fluger i klister
seig skismurning
Døme
smørje ski med klister
Faste uttrykk
sitje i klisteret
vere fanga
;
vere i ein svært ugunstig posisjon
dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
klisse
Tyding og bruk
seig, kleimete masse
Døme
sirup er noko kliss
tilgjord, kleisen uttrykksmåte eller framferd
Døme
filmen var berre noko kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt om gjenteke klissete lyd
kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100