Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig
    Eksempel
    • seig som sirup, tjære
  2. myk og sterk;
    motsatt mør og sprø
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet
  3. drøy, lang og hard
    Eksempel
    • en seig tur;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig til å gå på ski
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

senesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som har sterke sener (1 (og muskler)
Eksempel
  • han er en seig og senesterk kar

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. det å sette seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Eksempel
    • gjøre motstand mot noe;
    • møte motstand;
    • få uventet motstand;
    • en voksende motstand;
    • overgi seg uten motstand;
    • passiv motstand;
    • yte seig motstand
  2. komponent i en strømkrets
    Eksempel
    • kople inn en motstand
  3. i fysikk: kraft som motvirker en bevegelse;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands vei
    enkleste måte
    • han velger alltid minste motstands vei

kusopp

substantiv hankjønn

Opphav

av ku

Betydning og bruk

slekt av rørsopper med mykt kjøtt;
Suillus

Faste uttrykk

  • seig kusopp
    spiselig sopp med lys brun hatt;
    Suillus bovinus

klister

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. bindemiddel av stivelse
    Eksempel
    • fange fluer i klister
  2. seig skismøring
    Eksempel
    • smøre med klister

Faste uttrykk

  • sitte i klisteret
    være fanget;
    være i en veldig ugunstig posisjon
    • en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret

kliss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av klisse

Betydning og bruk

  1. seig, klissete masse
    Eksempel
    • sirup er noe kliss
  2. sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd eller lignende
    Eksempel
    • romanen kan karakteriseres som sentimentalt kliss

Faste uttrykk

  • kliss klass
    brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
    • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren

viskøs, viskos

adjektiv

Opphav

fra senlatin; av latin viscum ‘lim av mistelbær’

Betydning og bruk

om væske: seig (1), tyktflytende

Nynorskordboka 60 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
    Døme
    • seigt kjøt;
    • ein seig vidjekvist
  3. lang og hard
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • ein seig tur
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig til å gå på ski
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

senesterk

adjektiv

Tyding og bruk

som har sterke sener (1 (og musklar)
Døme
  • han er ein seig og senesterk kar

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som verkar dårleg;
    • som adverb:
      • arbeidet går tregt
  2. som er vanskeleg å setje i rørsle;
  3. Døme
    • vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)

kusopp

substantiv hankjønn

Opphav

av ku

Tyding og bruk

slekt av røyrsoppar med mjukt kjøt;
Suillus

Faste uttrykk

  • seig kusopp
    etande sopp med lys brun hatt;
    Suillus bovinus

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret

kliss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klisse

Tyding og bruk

  1. seig, kleimete masse
    Døme
    • sirup er noko kliss
  2. tilgjord, kleisen uttrykksmåte eller framferd
    Døme
    • filmen var berre noko kliss

Faste uttrykk

  • kliss klass
    brukt om gjenteke klissete lyd
    • kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra