Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
seig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seigr
Betydning og bruk
tykk og klebrig
Eksempel
seig
som sirup, tjære
myk og sterk
;
motsatt
mør
og
sprø
Eksempel
seigt
kjøtt
;
seig
skorpe på brødet
drøy, lang og hard
Eksempel
en
seig
tur
;
et
seigt
arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
en
seig
kar
;
han er
seig
til å gå på ski
svær
,
fæl
være
seig
til å drikke
sen
(
3
III)
,
treg
Eksempel
være
seig
i vendingen
Artikkelside
sige
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síga
Betydning og bruk
renne langsomt
Eksempel
det seig vann gjennom muren
;
leira seig ut
senke seg, komme på
Eksempel
mørket seig på
;
trettheten seig på henne
;
rusen
siger
på, av en
gli
Eksempel
strømpene
siger
ned
synke
Eksempel
sige
sammen
;
sige
i kne
;
grunnmuren har seget
bevege seg langsomt
Eksempel
skipet seig inn på vågen
;
det
siger
stadig folk inn dørene
i
presens partisipp
:
komme
sigende
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
fra
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘rør’
Betydning og bruk
brun, seig masse av smeltet
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Eksempel
søte karameller og annet snop
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
han fikk seg en skikkelig karamell
belønning
,
påskjønnelse
Eksempel
seieren blir en deilig karamell å suge på
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside
overstekt
,
oversteikt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er stekt for lenge og har blitt tørr og seig
Eksempel
ein overstekt, seig entrecôte
Artikkelside
motstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
det å sette seg imot
eller
prøve å hindre
;
motarbeiding
Eksempel
gjøre
motstand
mot noe
;
møte
motstand
;
få uventet
motstand
;
en voksende
motstand
;
overgi seg uten
motstand
;
passiv
motstand
;
yte seig
motstand
komponent i en
strømkrets
Eksempel
kople inn en
motstand
i fysikk
: kraft som motvirker en bevegelse
;
jamfør
luftmotstand
Faste uttrykk
elektrisk motstand
resistans
minste motstands vei
enkleste måte
han velger alltid minste motstands vei
Artikkelside
klister
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
kline
Betydning og bruk
bindemiddel av stivelse
Eksempel
fange fluer i klister
seig skismøring
Eksempel
smøre med klister
Faste uttrykk
sitte i klisteret
være fanget
;
være i en veldig ugunstig posisjon
en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret
Artikkelside
mør
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meyrr
Betydning og bruk
om matvare: myk og lett å skjære
eller
tygge, ikke seig
eller
hard
Eksempel
mørt
kjøtt
;
koke potetene til de blir
møre
lemster
,
øm
(1)
Eksempel
jeg var
mør
i kroppen etter den lange fjellturen
Artikkelside
klysete
,
klyset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er full av klyser
;
seig
(1)
,
slimete
om person:
ekkel
(3)
,
hoven
(2)
Artikkelside
klyse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
cluster
‘klase’ og
latin
gluten
‘lim’
;
beslektet
med
kleime
(
2
II)
Betydning og bruk
klatt av seig væske
Eksempel
spytte en ekkel klyse på asfalten
som etterledd i ord som
spytteklyse
slimete
vase
(
2
II)
Eksempel
få en klyse tang i garnet
ekkel, hoven person
Eksempel
han er en ordentlig
klyse
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klisse
Betydning og bruk
seig, klissete masse
Eksempel
sirup er noe
kliss
sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd
eller lignende
Eksempel
romanen kan karakteriseres som sentimentalt
kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
slimete
;
viskos
Døme
seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk;
motsett
mør
(1)
og og
sprø
(1)
Døme
seigt kjøt
;
ein seig vidjekvist
dryg
;
lang og hard
Døme
eit seigt arbeid
;
ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig til å gå på ski
fæl
,
svær
vere seig til å drikke
sein
,
treg
Døme
vere seig i vendinga
Artikkelside
sige
siga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
síga
Tyding og bruk
renne seint
Døme
det sig vatn gjennom muren
gli ut
leira seig ut
leggje seg, kome på
Døme
mørkeret seig på
;
mismotet seig på henne
;
rusen sig av han, på han
gli
Døme
strømpene seig ned
bli lågare
;
gå i hop og lågne smått og umerkande
;
søkke
(
2
II)
Døme
grunnmuren har sige
;
sige i hop, saman
;
sige i kne
flytte, røre seg seint frametter
Døme
skipet seig inn på hamna
;
det seig stendig folk til
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
frå
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘røyr’
Tyding og bruk
brun, seig masse av smelta
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Døme
ein pose med karamellar
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Døme
han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn
(
1
I
, 1)
,
påskjøning
Døme
ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
ralle
1
I
ralla
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
;
jamfør
ralle
(
2
II)
Tyding og bruk
gje frå seg ein gurglande
eller
surklande lyd (når ein pustar)
Døme
han seig saman og ralla
brukt som
adjektiv
:
ein rallande dødslyd
Artikkelside
oversteikt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er steikt for lenge og har vorte tørr og seig
Døme
ein seig, oversteikt entrecôte
Artikkelside
møyr
,
mør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meyrr
Tyding og bruk
om matvare: mjuk og lett å skjere
eller
tyggje, ikkje seig
eller
hard
Døme
møyrt
kjøt
;
koke potetene til dei blir
møyre
lemster
,
øm
(1)
Døme
eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går
Artikkelside
melasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
mel
‘honning’
Tyding og bruk
svartbrun, seig væske som er eit restprodukt i sukkerproduksjonen, særleg brukt til fôr
Artikkelside
honningdogg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
søt, seig væske utskild av bladlus og andre plantesugarar på lauvtreblad og barnåler
Artikkelside
håpløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-løyse
Tyding og bruk
det å vere utan
håp
(1)
;
det at alt håp er ute
;
vonløyse
Døme
håpløysa seig innover dei
Artikkelside
klysete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av klyser
;
seig
,
slimete
om person:
ekkel
(3)
,
hoven
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100