Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig;
    Eksempel
    • seig som tjære;
    • sirupen var seig
  2. som kan bøyes og strekkes uten å knekke;
    myk og sterk;
    til forskjell fra mør (1), sprø (1)
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet;
    • seige pilekvister
  3. som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
    Eksempel
    • den siste brekka er seig;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig og kan gå på ski i timevis
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

Faste uttrykk

  • være et seigt, gammelt skinn
    være svært utholdende;
    være en som aldri gir opp

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

trå 3

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Betydning og bruk

  1. som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer;
    treg (2), usmidig
    Eksempel
    • en trå dør;
    • få en trå start
  2. med vond smak eller konsistens;
    Eksempel
    • trått flesk

Faste uttrykk

  • gå trått
    • forløpe med lite fart eller liten framdrift;
      gå tregt
      • det gikk trått å komme i gang med arbeidet
    • kjennes tungt
      • livet går litt trått innimellom;
      • samværet gikk trått i starten
  • trått føre
    føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
    • snøværet gav trått føre i skiløypa

seiging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller skapning som er seig (4) og utholdende
Eksempel
  • hun er en skikkelig seiging på lange distanser;
  • seigingene holder ut lenge etter andre har gått hjem;
  • hesten var en ordentlig seiging

seighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være seig (2);
  2. det å være utholdende;
    jamfør seig (4)

være et seigt, gammelt skinn

Betydning og bruk

være svært utholdende;
være en som aldri gir opp;
Se: seig

seigpine

verb

Opphav

av seig

Betydning og bruk

  1. pine lenge (før avlivning)
    Eksempel
    • katten seigpiner byttet sitt
  2. holde i uvisse;
    plage over lengre tid før et svar, løsning eller lignende
    Eksempel
    • myndighetene seigpiner næringen

senesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som har sterke sener (1 (og muskler)
Eksempel
  • han er en seig og senesterk kar

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. det å sette seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Eksempel
    • gjøre motstand mot noe;
    • møte motstand;
    • få uventet motstand;
    • en voksende motstand;
    • overgi seg uten motstand;
    • passiv motstand;
    • yte seig motstand
  2. komponent i en strømkrets
    Eksempel
    • kople inn en motstand
  3. i fysikk: kraft som motvirker en bevegelse;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands vei
    enkleste måte
    • han velger alltid minste motstands vei

Nynorskordboka 59 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

trøytte 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trøytten seig på han

vere eit seigt, gammalt skinn

Tyding og bruk

vere særs uthaldande;
vere ein som aldri gjev opp;
Sjå: seig

seigvoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. noko seig
  2. som held ut eller dryg lenge;

seigost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. seig, treg person
  2. slags kvitost

seigleik

substantiv hankjønn

Opphav

av seig og -leik

Tyding og bruk

  1. det å vere seig (2);
  2. det å vere uthaldande;
    jamfør seig (4)

seiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller skapning som er seig (4) og uthaldande
Døme
  • han er ein skikkeleg seiging på lange distansar;
  • skjelpadder er nokre seigingar

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna