Bokmålsordboka
grønske 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grønske | grønsken | grønsker | grønskene |
| hunkjønn | ei/en grønske | grønska | ||
Opphav
norrønt grǿnskaBetydning og bruk
- grønt, slimete lag av grønnalger eller andre planter i (stillestående) vann eller på fuktige ting
Eksempel
- en stinkende not full av grønske
- grønnfarge etter gress på klær eller hud
Eksempel
- få grønske på buksa