Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’

Betydning og bruk

hoggvåpen med krum, enegget klinge (1
Eksempel
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablene
    true med ufred
    • presidenten rasler med sabelen;
    • kritikerne raslet med sablene

rasle med sabelen/sablene

Betydning og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Eksempel
  • presidenten rasler med sabelen;
  • kritikerne raslet med sablene

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger

sable

verb

Opphav

av sabel

Faste uttrykk

  • sable ned
    meie ned;
    slå ettertrykkelig ned;
    gi hard kritikk
    • bortelaget ble sablet ned med 10–0;
    • stykket ble sablet ned av anmelderne

geheng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med henge (2

Betydning og bruk

belte til sabel, kårde og lignende

nedsable

verb

Opphav

opprinnelig ‘hogge ned med sabel’

Betydning og bruk

  1. gi dårlig kritikk
    Eksempel
    • eksperter nedsabler framstillingen;
    • romanen ble nedsablet av anmelderne
    • brukt som adjektiv:
      • det nedsablede teaterstykket
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Eksempel
    • Viking ble nedsablet av Lillestrøm

slire

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slíðr nøytrum flertall

Betydning og bruk

skjede til kniv, sverd eller sabel

fekting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Eksempel
  • NM i fekting

huggert, hoggert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort, rett sabel
Eksempel
  • hakke løs med huggert

sabelsluker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

artist som (tilsynelatende) gjør kunststykket å sluke en sabel;

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med krum, einegga klinge (1
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane

nedsable

nedsabla

verb

Opphav

opphavleg ‘hogge ned med sabel"

Tyding og bruk

  1. gje dårleg kritikk
    Døme
    • romanen vart nedsabla i avismeldingane
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Døme
    • laget vart nedsabla

hoggert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, rett sabel
Døme
  • hakke laus med hoggert

stikkvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til å stikke (2, 1) med
Døme
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

fekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Døme
  • NM i fekting

slir, slire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr n fleirtal

Tyding og bruk

  1. hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira

geheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med henge (3

Tyding og bruk

uniformsbelte til eller med sabel, kårde eller liknande

sable

sabla

verb

Opphav

av sabel

Faste uttrykk

  • sable ned
    meie ned;
    slå ettertrykkjeleg ned;
    gje hard kritikk
    • heimelaget sabla ned motstandarane;
    • plata vart sabla ned av kritikarane