Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs;
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
  2. få til å gå eller kjøre baklengs
    Eksempel
    • han rygget bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikke våge å gi seg i kast med;
    vike for
    • han rygger tilbake for ansvar;
    • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt
Artikkelside

bakke 4

verb

Opphav

av engelsk back

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bakke seilene;
    • båten lå og bakket
  2. gå bakover;
    Eksempel
    • bakke ut fra brygga
  3. Eksempel
    • bli bakket av foreldrene;
    • en rytmegruppe bakket popsangeren

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • støtte, hjelpe, oppmuntre
      • de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
    • gi musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon
  • bakke ut
    dra seg ut (av et risikabelt foretak);
    trekke seg
    • bakke ut rett før kontrakten skulle underskrives
Artikkelside

rygge tilbake

Betydning og bruk

ikke våge å gi seg i kast med;
vike for;
Sjå: rygge
Eksempel
  • han rygger tilbake for ansvar;
  • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt
Artikkelside

balere

verb

Betydning og bruk

  1. streve (bråkende)
  2. Eksempel
    • rygge og balere med bilen
Artikkelside

ryggesokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Betydning og bruk

person fra Rygge i Østfold
Artikkelside

reversere

verb

Opphav

fra fransk; av latin reversare

Betydning og bruk

  1. vende om;
    gå i motsatt retning;
    rygge
  2. la en maskin eller motor gå bakover
  3. i overført betydning: sette tilbake i tid
    Eksempel
    • reversere utviklingen
Artikkelside

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. flytte seg baklengs;
    Døme
    • ho rygde da ho såg elgen
  2. få til å gå eller køyre baklengs
    Døme
    • ho rygde bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei rygger tilbake for ansvar;
    • han rygde tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

yvast 1

verb

Opphav

av yve (2

Tyding og bruk

kvi seg, grue seg
Døme
  • han stod lenge og yvdest;
  • han yvdest vekkje henne
  • òg: rygge
    • yvast attende frå noko

Faste uttrykk

  • yvast med
    kvi seg for (noko)
Artikkelside

bakke 5

bakka

verb

Opphav

av engelsk back

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bakke maskinen;
    • båten låg og bakka
  2. gå attover;
    Døme
    • bakke ut frå bryggja
  3. motivere;
    Døme
    • bli bakka av foreldra sine;
    • vokalisten vart bakka av eit heilt orkester

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • hjelpe, oppmuntre
      • dei prøvde å bakke han opp så godt dei kunne
    • gje musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • ei rytmegruppe bakka opp popstjerna
  • bakke ut
    dra seg ut av (eit vågsamt tiltak);
    trekke seg
    • bakke ut av samarbeidet
Artikkelside

attre 2

attra

verb

Opphav

norrønt aptra; av att

Tyding og bruk

  1. flytte, dra attende;
    få til å gå baklengs;
    Døme
    • attre deg litt!
  2. refleksivt:
  3. ta attende;
    gjere om inkje, gjere ugild
    Døme
    • attre ein handel
  4. sende atterbod;
    halde att, stogge

Faste uttrykk

  • attre seg
    gå frå noko ein har sagt, lova eller liknande
Artikkelside

rygge tilbake (for)

Tyding og bruk

i overført tyding: ikkje våge å gje seg i kast med;
vike for;
tvike, stusse;
Sjå: rygge
Artikkelside

reversere

reversera

verb

Opphav

frå fransk; av latin reversare

Tyding og bruk

  1. vende om;
    gå i motsett lei;
    rygge
  2. la ein maskin eller motor gå bakover
  3. i overført tyding: setje tilbake i tid
    Døme
    • reversere utviklinga
Artikkelside

rygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å flytte seg baklengs;
det å rygge (1)
Døme
  • det var mykje rygging og jobbing for å få parkert
Artikkelside

ryggesokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Tyding og bruk

person frå Rygge i Østfold
Artikkelside