Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rubbe

verb

Betydning og bruk

rubb

substantiv ubøyelig

Opphav

kanskje av rubbe ‘skrubbe av’, jamfør også lavtysk rump un stump

Betydning og bruk

smårusk

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    hver smitt og smule, alt
  • rubb og stubb
    hver smitt og smule, alt

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rubbe

rubba

verb

Opphav

jamfør islandsk rubba

Tyding og bruk

rubben

adjektiv

Opphav

av rubbe

Tyding og bruk

skjebbe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skabb (2 eigenleg ‘med rubbe skinn’

Tyding og bruk

  1. karsleg og drivande kvinnfolk

ruvle

ruvla

verb

Opphav

og norrønt hrufla ‘rubbe’; jamfør ruve (3

Tyding og bruk

  1. gjere ruvlete;
    rive opp i overflata
    Døme
    • dei ruvla borken på treetskrapa, reiv opp
  2. arbeide snøgt og slurvete;
    Døme
    • ho ruvla arbeidet frå seg halvgjort

rubb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør òg lågtysk rump un stump; kanskje av rubbe

Tyding og bruk

smårusk

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    alt i hop, laust og fast, smått og stort
  • rubb og stubb
    alt i hop, laust og fast, smått og stort