Bokmålsordboka
rubbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rubbe | rubber | rubba | har rubba | rubb! |
| rubbet | har rubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rubba + substantiv | rubba + substantiv | den/det rubba + substantiv | rubba + substantiv | rubbende |
| rubbet + substantiv | rubbet + substantiv | den/det rubbede + substantiv | rubbede + substantiv | |
| den/det rubbete + substantiv | rubbete + substantiv | |||
Uttale
røbˋbeOpphav
av engelsk rub ‘skrubbe’Betydning og bruk
gjøre skisåle ru
Eksempel
- har du rubbet skiene?
- brukt som adjektiv:
- gå på rubbede ski