Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

reddik

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av latin radix ‘rot’

Betydning og bruk

  1. plante i korsblomstfamilien med knoller på rot og underjordisk stengel;
    Raphanus sativus
    Eksempel
    • dyrke reddiker
  2. spiselig knoll fra planten reddik (1)
    Eksempel
    • skjære reddiker i tynne skiver
Artikkelside

stengelknoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppsvulmet del av stengel som inneholder opplagsnæring, for eksempel hos reddik, kålrot og potet
Artikkelside

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 senger – plass til hundre overnattingsgjester;
    • være i seng – ha lagt seg;
    • gå til sengs – legge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

reddik

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av latin radix ‘rot’

Tyding og bruk

  1. plante i krossblomsterfamilien med knollar på rot og underjordisk stengel;
    Raphanus sativus
    Døme
    • dyrke reddikar
  2. etande knoll frå planta reddik (1)
    Døme
    • skjere reddiken i tynne skiver
Artikkelside

åkerreddik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante(art) av slekta reddik i krossblomfamilien;
Raphanus raphanistrum
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • barneseng;
    • dobbelseng;
    • himmelseng;
    • køyeseng;
    • dele seng;
    • leggje seg på senga;
    • hotellet har 100 senger – plass til 100 overnattingsgjester;
    • vere i seng – ha lagt seg;
    • gå i seng, til sengs – leggje seg;
    • vere oppe av senga – vere på føtene;
    • dele bord og seng – sjå bord (2, 1)
  2. over- eller underbreisle
  3. Døme
    • lage ei seng av granbar
  4. bed;
    Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon
Artikkelside