Bokmålsordboka
reddik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reddik | reddiken | reddiker | reddikene |
Opphav
lavtysk; av latin radix ‘rot’Betydning og bruk
korsblomstret plante med spiselige knoller av slekta Raphanus