Bokmålsordboka
reddik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reddik | reddiken | reddiker | reddikene |
Opphav
fra lavtysk; av latin radix ‘rot’Betydning og bruk
- plante i korsblomstfamilien med knoller på rot og underjordisk stengel;Raphanus sativus
Eksempel
- dyrke reddiker
- spiselig knoll fra planten reddik (1)
Eksempel
- skjære reddiker i tynne skiver