Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

røyker, røker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som røyker

røyke 1, røke 1

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
  • røyke kjøtt

røyke 2, røke 2

verb

Opphav

av røyke (1

Betydning og bruk

dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
  • røyke hasj;
  • han røykte pipe

Faste uttrykk

  • røyke som en skorstein
    røyke svært mye
  • røyke ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge noen til å komme fram med sannheten

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

vanerøker, vanerøyker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som røyker daglig

røyking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

røkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å røyke
Eksempel
  • røyking av fisk;
  • røyking forbudt

Faste uttrykk

  • passiv røyking
    det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv

røykeri, røkeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg der en røyker matvarer

passiv røyking

Betydning og bruk

det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv;

for det meste

Betydning og bruk

i de fleste tilfeller;
Se: mest
Eksempel
  • for det meste røyker han pipe

sengerøyker, sengerøker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som røyker på senga

Nynorskordboka 1 oppslagsord

røykje, røyke

røykja, røyka

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
    Døme
    • røykje sild
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røykje hasj;
    • ho røykjer over 20 sigarettar om dagen

Faste uttrykk

  • røykje som ein skorstein
    røykje svært mykje
  • røykje ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge fram sanninga