Bokmålsordboka
røyker, røker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røker | røkeren | røkere | røkerne |
| en røyker | røykeren | røykere | røykerne |
Betydning og bruk
person som røyker
- som etterledd i ord som
- hasjrøyker
- ikke-røyker
- kjederøyker