Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

pipe 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

lage en høy, tynn lyd
Eksempel
  • musa piper;
  • stormen pep;
  • kulene pep rundt ørene
  • brukt som adjektiv:
    • lage en pipende lyd;
    • stemmen er pipende

Faste uttrykk

  • pipe ut
    utsette for piping som tegn på misnøye

pipe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt
    slå om, bli føyelig
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum

hvit pepper

Betydning og bruk

mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum;
Se: pepper

svart pepper

Betydning og bruk

skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum;
Se: pepper

orgel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper

Betydning og bruk

instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler
Eksempel
  • hun spiller orgel på gudstjenestene

piping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyd som kommer fra noen eller noe som piper (2
Eksempel
  • overdøve taleren med roping og piping;
  • hun er plaget med piping i ørene

register

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin av regerere ‘skrive inn’

Betydning og bruk

  1. på orgel: rekke av piper med samme klangfarge
  2. Eksempel
    • synge høyt oppe i registeret
  3. område, skala som noe spenner over

Faste uttrykk

  • spille på hele sitt register
    utfolde seg

krydderpepper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. klatrende plante med store hjerteformede blader av slekta pepper;
    Piper nigrum
  2. krydder av bær fra krydderpepper (1)

feier

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjøre piper og fyringsanlegg
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som har til yrke å feie noe;
    jamfør gatefeier

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

pepar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , frå eit indoarisk språk

Tyding og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærliknande steinfrukter med brennande smak
  2. krydder med sterk, brennande smak, særleg av fruktene frå pepar (1)
    Døme
    • krydre med salt og pepar;
    • malen pepar;
    • ha heil pepar i fårikålen
  3. i overført tyding: kritikk, skjenn, refs
    Døme
    • dei fekk mykje pepar for utspelet

Faste uttrykk

  • dit peparen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • kvit pepar
    mildt krydder av mogne frukter av Piper nigrum
  • raud pepar
    krydder av kajennepepar
  • spansk pepar
  • svart pepar
    skarpt krydder av umogne frukter av Piper nigrum

kvit pepar

Tyding og bruk

mildt krydder av mogne frukter av Piper nigrum;
Sjå: pepar

svart pepar

Tyding og bruk

skarpt krydder av umogne frukter av Piper nigrum;
Sjå: pepar

orgel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge (1

Tyding og bruk

instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual (2 og pedalar
Døme
  • han speler orgel i kyrkja

krydderpepar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. klatrande plante med store hjarteforma blad av slekta pepar;
    Piper nigrum
  2. krydder av bær frå krydderpepar (1)

feiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjere piper og fyringsanlegg
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som har til yrke å feie noko;
    jamfør gatefeiar

mikstur

substantiv hankjønn

Uttale

mikstuˊr; mikˊstur

Opphav

frå latin mixtura, av mixtus; sjå mikse

Tyding og bruk

  1. medisin oppløyst i vatn, sprit eller liknande
  2. blandingstobakk til piperøyking
  3. orgelregister der fleire piper er kopla til kvar tangent

ventilasjonsanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg (2) (med piper, vifter, kanalar og ventilar) som gjev luftskifte

paprika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og ungarsk frå serbokroatisk; opphavleg av latin piper ‘pepar’

Tyding og bruk

  1. art i søtvierfamlien med sortar som kan grupperast i grønsakpaprika (mild) og krydderpaprika (sterk);
    spansk pepar;
    Capsicum annuum
  2. frukt av slik plante, nytta som grønsak eller som krydder
  3. krydder av tørka paprikafrukter
    Døme
    • strø paprika på omeletten