Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
534 treff

Bokmålsordboka 279 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

tidvis

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer nå og da;
i perioder
Eksempel
  • tidvise prishopp på strøm
  • brukt som adverb:
    • tidvis er han ganske dårlig
Artikkelside

tidsinndeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

inndeling av tiden i faste perioder (minutter, timer eller lignende);
inndeling av tiden i det en oppfatter som atskilte avsnitt
Artikkelside

mellom slagene

Betydning og bruk

mellom to perioder med høy aktivitet;
Se: slag
Eksempel
  • de slappet av mellom slagene;
  • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
Artikkelside

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • gå midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • gå midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

mellomtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to hendelser, perioder eller tidspunkter
  2. tid som blir målt idet en idrettsutøver har tilbakelagt en bestemt del av den totale distansen i et løp;
    Eksempel
    • en sterk mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtiden
    imens
    • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opprinnelig ‘det som en finner ved å grave i jorda’

Betydning og bruk

  1. som er bevart i jordlag fra eldre geologiske perioder;
    Eksempel
    • fossile knokler
  2. Eksempel
    • han er helt fossil

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikke fornybart drivstoff som diesel og bensin
Artikkelside

undulansfeber

substantiv hankjønn

Opphav

av latin undula ‘liten bølge’

Betydning og bruk

infeksjonssykdom som veksler mellom perioder med og uten feber
Artikkelside

paleo-

prefiks

Opphav

av gresk palaios ‘gammel’

Betydning og bruk

som gjelder forhistoriske perioder;
Artikkelside

Nynorskordboka 255 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside

tidsvindauge, tidsvindauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensa periode da det er mogleg å gjere noko (før det er for seint)
Døme
  • det er eit kort tidsvindauge for å evakuere innbyggjarane
Artikkelside

tidsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som sjølv har opplevd ei historisk hending eller ein historisk periode og kan fortelje om det
Døme
  • eit tidsvitne frå krigen
Artikkelside

tidsriktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • vi treng eit meir tidsriktig regelverk
  2. som høver med smaken eller moten i ein viss periode;
    Døme
    • tidsriktige kostyme
Artikkelside

tilbakeleggje, tilbakelegge

tilbakeleggja, tilbakelegga

verb

Tyding og bruk

leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Døme
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • eit tilbakelagt stadium i utviklinga
Artikkelside

på ubestemt tid

Tyding og bruk

i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge;
Sjå: tid
Døme
  • vi har utsett reisa på ubestemt tid
Artikkelside

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tid av ei viss lengd;
    Døme
    • vi disponerer hytta i eit tidsrom på ti veker
  2. historisk eller definert periode;
    Døme
    • tidsrommet mellom verdskrigane
Artikkelside

tidsepoke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktig eller særprega periode;
Døme
  • museet stiller ut vogner frå ulike tidsepokar
Artikkelside

tidsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lengre, avgrensa periode i historia;
Døme
  • den digitale tidsalderen
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside