Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

perfeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør perfekt

Betydning og bruk

det å være helt uten feil eller mangler;

Faste uttrykk

til perfeksjon
på en måte som er fullt ut tilfredsstillende
maten er tilberedt til perfeksjon

sublimitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være fullkommen (2);

Eksempel

oppleve kunstens skjønnhet og sublimitet

til perfeksjon

Betydning og bruk

på en måte som er fullt ut tilfredsstillende;

Eksempel

maten er tilberedt til perfeksjon

fullkommenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være fullkommen;

Eksempel

beherske noe til fullkommenhet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

perfeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør perfekt

Tyding og bruk

det å vere heilt utan feil eller manglar;

Faste uttrykk

til perfeksjon
på ein måte som er heilt ut tilfredsstillande
laget gjorde oppgåva si til perfeksjon

sublimitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere fullkomen (2);

Døme

oppleve ei kjensle av sublimitet i gotiske katedralar

til perfeksjon

Tyding og bruk

på ein måte som er heilt ut tilfredsstillande;

Sjå: perfeksjon

Døme

laget gjorde oppgåva si til perfeksjon

fullkomenskap, fullkommenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere fullkomen;