Bokmålsordboka
sublimitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sublimitet | sublimiteten | sublimiteter | sublimitetene |
Betydning og bruk
det å være fullkommen (2);
Eksempel
- oppleve kunstens skjønnhet og sublimitet