Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
sitte trygt på sin tue
Betydning og bruk
ha sitt på det tørre
;
Se:
tue
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
fuktig
og
våt
Eksempel
få tøyet tørt
;
tørr
ved, luft
;
tørre
kaker
;
en
tørr
sommer
;
være
tørr
i munnen
;
spise tørt
–
spise uten drikke til
;
gråte
tørre
tårer
–
(fra norr) ikke sørge
som ikke står under vann, som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
uten (vanlig) tilbehør
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr
hud, tørt hår
–
med lite fett
;
spise brødet tørt
–
uten smør
eller
pålegg
om vin:
skarp
(
2
II)
,
bitter
(
2
II)
, snerpende
;
motsatt
søt
Eksempel
tørr
sherry til suppe
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkende
;
motsatt
myk
Eksempel
tørr
stemme, latter
kjedelig
,
uttrykksløs
Eksempel
en
tørr
pedant av en lærer
;
et tørt studium
;
framstillingen falt vel
tørr
(tilsiktet) kjølig, behersket,
objektiv
(
2
II)
Eksempel
svare tørt
;
tørr
humor
;
holde seg til de
tørre
fakta
Faste uttrykk
bli tørr
om småbarn: holde opp å væte seg
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde seg tørr
også om alkoholiker: avstå fra alkohol
slåss på tørre never
slåss uten våpen
tørr akustikk
liten
eller
ingen etterklang
tørr bak ørene
(ikke) være voksen, erfaren
tørr hoste
hoste uten løsnet slim
Artikkelside
tue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund, liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
liten
tue
kan velte stort lass
–
småting kan gjøre stor skade
maurtue
Faste uttrykk
sitte trygt på sin tue
ha sitt på det tørre
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sinn
, i
betydning
3 (
trolig
) fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3.
person
entall
eller
flertall
:
Eksempel
han tok
sin
hatt og gikk
;
han forstuet beinet sitt
;
de tok pengene
sine
;
gå
sin
vei
–
vekk, bort ; se
vei
(2)
som
substantiv
:
sørge for
sine
–
dem en tar seg av, sin familie
;
ha sitt på det tørre
–
være vel forsørget; ikke kunne klandres
ved mål og tallangivelser:
veie
sine
100 kg
;
turen tok
sine
seks timer
;
ha
sine
fordeler
–
visse fordeler
i faste
forbindelser
:
Eksempel
være gutten
sin
, jenta si
–
en som er flink, vet å greie seg
brukt trykkløst etter et substantiv
eller
pronomen:
Eksempel
hvem
sin
hatt er det?
det er far
sin
;
jeg kjenner godt Rud
sine
–
familien Rud
Faste uttrykk
få sitt
det som faller på en, det en fortjener
gjøre sitt
det som faller på en; bidra, medvirke
gå hver til sitt
hjem, til sitt arbeid
eller lignende
i sin tid
en gang (i fortiden)
ta si tid
ta lang tid
til sine tider
av og til
Artikkelside
al secco
adverb
Uttale
alsekˊko
Opphav
fra
italiensk
‘på det tørre’
Betydning og bruk
om veggmaleri: på tørr mur
Eksempel
male
al secco
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
sitje trygt på tuva si
Tyding og bruk
ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
;
Sjå:
tue
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
liten kuv, rund topp på marka
Døme
bær
tue
;
gras
tue
;
jord
tue
;
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
lita
tue
kan velte stort lass
–
ein småting kan gjere stor skade
oppbygd, rund haug
Døme
høy
tue
;
maur
tue
;
samle høyet i
tuer
Faste uttrykk
sitje trygt på tuva si
ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i
tyding
3 (truleg) frå
lågtysk
Tyding og bruk
som
adjektiv
, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til
subjekt
i setninga når det står i tredje
person
eintal
eller
fleirtal
:
Døme
ho kravde løna si
;
dei vaska hendene sine
;
syte for seg og sine
–
syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøsse
;
vege sine 100 kg
–
vege (litt over) 100 kg
;
ta si tid
–
ta lang tid
;
gå sin veg
–
gå vekk, bort
som
substantiv
:
ha sitt på det tørre
–
vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
i faste
uttrykk
:
Døme
vere jenta si, guten sin
–
ei(n) som er flink, veit å greie seg
brukt trykklett som genitivsomskriving i
uttrykk
for eigedom og tilhøyrsle:
Døme
det er guten si bok
;
det var mor sine ord
;
dette er Stortinget si sak
;
Hansen sine
–
familien Hansen
Faste uttrykk
få sitt
få det som fell på ein, det ein fortener
gjere sitt
gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gå kvar til sitt
gå heim, til arbeidet e l
i si tid
eingong
til sine tider
av og til
Artikkelside
al secco
adverb
Uttale
alsekˊko
Opphav
frå
italiensk
‘på det tørre’
Tyding og bruk
om veggmålarstykke: på tørr mur;
motsett
al fresco
Døme
måle al secco
Artikkelside