Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6121 treff

Bokmålsordboka 2882 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

gi tapt

Betydning og bruk

gi opp, komme til kort;
Se: tape
Eksempel
  • laget måtte gi tapt i finalen
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

varmtvannsbereder, varmtvassbereder, varmvatnbereder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som varmer opp og fordeler varmt vann til bruk i en bolig, et kjøkken eller et sanitæranlegg
Eksempel
  • en varmtvannsbereder på 200 liter;
  • flytte varmtvannsberederen til vaskerommet
Artikkelside

holde en sak varm

Betydning og bruk

holde interessen oppe for en sak;
Se: varm
Eksempel
  • stille opp på intervju for å holde saken varm
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann og oftest såpe;
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • drivgods var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    av god sort eller kvalitet
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
  • vaske opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varselpinne, varselspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: tverrpinne med refleks til å feste på tvers bak på en sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av en grav som er satt opp ved en gravstein
Artikkelside

varmepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvert av flere punkter i huden som er organ for varmesansen
    Eksempel
    • finne et varmepunkt på håndbaken
  2. sted på jorda der det strømmer magmatisk lava opp
    Eksempel
    • under varmepunktet går en kanal ned i mantelen;
    • varmepunktet har dannet en undersjøisk fjellformasjon
  3. sted med høyere varme enn omgivelsene
    Eksempel
    • slangen fanger opp varmepunkter i terrenget
Artikkelside

varme opp

Betydning og bruk

Se: varme
  1. tilføre varme
    Eksempel
    • varme opp et rom;
    • maten er varmet opp
  2. forberede seg til en kroppslig aktivitet
    Eksempel
    • hun varmet opp med lett jogg;
    • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
  3. spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
    Eksempel
    • de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (5);
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

Nynorskordboka 3239 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    2. frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    1. i rak, oppreist stilling
    2. stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • vi har fått åtte laksar;
    • ha laksen i opne merdar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • det er lite laks i elva
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i eller sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. halde seg flytande;
    Døme
    • båten vaker fint
  3. drive føremålslaust rundt
    Døme
    • fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
  4. halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
    Døme
    • partiet vakte rundt sperregrensa;
    • temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader;
    • løparen vakte bakerst i feltet
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn
Artikkelside

ukristeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med kristen tru;
    Døme
    • ukristelege tankar;
    • dei levde eit ukristeleg liv
  2. Døme
    • det er eit ukristeleg vêr i dag
    • brukt som forsterkande adverb:
      • det er ukristeleg kaldt ute;
      • eg måtte stå opp ukristeleg tidleg
Artikkelside

vaske opp

Tyding og bruk

vaske tallerkar, bestikk og anna;
ta oppvasken;
Sjå: vaske
Døme
  • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varmeskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kledning eller dekke som beskyttar mot varme
Døme
  • varmeskjoldet hindrar at romskipet brenn opp når det kjem inn i atmosfæren
Artikkelside

vaskeklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klut til å vaske med
Døme
  • vri opp vaskekluten;
  • gå over kjøkenbenken med ein vaskeklut;
  • skrubbe fjeset med ein vaskeklut
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn og oftast såpe;
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    av god sort eller kvalitet
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varseltrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lysreflekterande, raud trekant som ein stiller opp for å varsle om noko som kan vere farlig for andre trafikantar, til dømes ein havarert bil
    Døme
    • alle bilar skal ha med varseltrekant
  2. illustrasjon av ein varseltrekant for å varsle om fare eller noko ein bør vere merksam på
    Døme
    • moglege biverknader av medisinen er avmerkte med varseltrekant på emballasjen
Artikkelside