Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene

daghavende

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavende

Betydning og bruk

som har vakt, tjeneste (angitte dager)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavende

Faste uttrykk

  • daghavende offiser
    offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt

reserveoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som ikke er fast ansatt i Forsvaret

brigadegeneral

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier general

Betydning og bruk

offiser (i internasjonal tjeneste) med grad under generalmajor

brigader

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier; av brigade

Betydning og bruk

offiser med grad under generalmajor;

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

orlogskaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser i Sjøforsvaret med grad som tilsvarer major

offisersuniform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

offisersgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (1, 2) som viser hvilken rang en offiser (1) har
Eksempel
  • en lav offisersgrad

maskinoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som gjør tjeneste i maskinen på et fartøy;
til forskjell fra dekksoffiser

Nynorskordboka 47 oppslagsord

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene

daghavande

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavande

Tyding og bruk

som har vakt, teneste (oppgjevne dagar)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavande

Faste uttrykk

  • daghavande offiser
    offiser som kontrollerer vakttenesta i ein militærleir

brigader

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier; av brigade

Tyding og bruk

offiser med grad under generalmajor;

brigadegeneral

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier general

Tyding og bruk

offiser (i internasjonal tjeneste) med grad under generalmajor

orlogskaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser i Sjøforsvaret med grad som svarer til major

offisersuniform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

offisersgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 2) som syner kva rang ein offiser (1) har
Døme
  • ei høg offisersgrad

maskinoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som gjer teneste i maskinen på eit fartøy;
til skilnad frå dekksoffiser

liaisonoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som er bindeledd mellom militære avdelingar, organ eller institusjonar, ofte av ulik nasjonalitet;

oberstløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser med grad mellom major og oberst (1)